Timber on the rocks
Det ser jo litt stusslig ut det lasset jeg har på nå, men stokkene var jo dekket med is.
John Myre tar oss imot i sin 2017-modell Sisu 625 Polar tømmerbil på Buktamoen utenfor Bardufoss en sørpefyllt og klinete aprildag.
Han forklarer straks at det som ser ut som «et ikke helt fullt tømmerlass» faktisk veier like mye som et.
Myre hadde vært på Rostadalen og plukket opp tømmeret da han la merke til at det var dekket med et islag. Tømmeret skulle han kjøre til Finnjord smelteverk hvor Allskog Biokraft holder på å flise tømmer.
Sisu nummer fire
Bilen har han hatt fra midten av januar, og ble henta i Finland litt før jul. Det er en bruktbil med 180.000 km på telleren som importøren Elverum Maskin ved Harald Pedersen var med over for å se på.
Nå, med bare noen måneder bak rattet, er det ikke nok til å kjenne bilen skikkelig mener 63-åringen som sitter i sin fjerde Sisu.
Han har kjørt tømmer siden 1981 og langtransport et par år før det. Han minnes den første turen med tømmer og at han tenkte; Er det dette jeg skal gjøre?
Da satt man bare på en benk bak der, men nå har man jo oppvarmet hytte på krana. Og om det var dette han skulle gjøre, ser vi jo svaret på her.
Løftbar boggie
Akselkonfigurasjonen heter 8x4 A-AKK og foruten en fenomenal svingradius med løftbar boggie og parabel fjæring med høy bakkeklaring som er fordel i skogen, får også hytta skryt. Euro 6-motoren yter 628 hestekrefter med 16-trinns Powershift-gearkasse, begge fra Mercedes-Benz, det samme er hytta som også får skryt av den sindige tømmersjåføren.
Av finske særegenheter bør det også nevnes skjermløft (luftdrevet) med arbeidslys fra midten på bilen mot drivhjula for kjettingpålegging. I tillegg til hydraulisk utskyvbar tømmerkonsoll. Ellers har den Sisu-ramme, Sisu-aksler og Sisu-hydraulikkanlegg.
628 hestekrefter holder lenge når den er så seig og sterk som denne synes han, og rammen er den samme som på forrige bil, vet han.
Trår etter pedalen
Dette er Myres første bil med automat og han innrømmer at han fortsatt trår etter clutchpedalen når han har satt seg inn.
Han er ikke helt fornøyd med gearvalgene, siden han helst vil bestemme selv, og særlig er det uønskede nedsjaltinger han misliker.
– Men jeg lærer jo det etter hvert også, avdramatiserer han kjapt.
Håpet var å finne en bil med usynkronisert kasse, men det ble vanskelig. Hans formening om lastebiler er at de fleste nye biler er gode i dag.
Så det var ikke selvskrevet at det ble finsk bil denne gangen, både Scania og Volvo var vurdert, men der var lang bestillingstid et hinder, og så dukket denne opp i Finland.
I Indre Troms er det fire tømmerbiler forteller han, en Scania, en Volvo, en MAN og denne, som illustrerer at folk velger forskjellig.
To elg i fleisen
Den første Sisuen hans var en 99-modell, og han husker han kjørte ned til Harald Pedersen (Elverum Maskin, red. anm.) for å hente den.
Personbilen ble surret fast på noen planker bak og så bar turen nordover. Den Sisuen ble påkjørt og kondemnert. Deretter fikk han en 2002-modell med Cummins-motor som igjen ble byttet ut med en 2007-modell med Cat-motor. Den siste fikk blant annet to elg i fleisen, men det overlevde den med kun plastskader.
Nå er han inne på det fjerde Sisu-kapittelet, som han ikke vet om blir det siste.
– Jeg er jo ikke en tenåring lenger, kommenteres det bak Sisu-rattet.
Yrkessjåførdirektivkurset må tas en gang til om kroppen fungerer, blir hans foreløpige konklusjon.
Mye på disp
Han sover hjemme for det meste, men noen ganger kjører han 50 mil hver vei, for eksempel til Allskogs anlegg i Bodø.
Ved behov kjører han og kollegene nede i Nordland, da kan det gå med en uke med soving i Polar-hytta. Vi kjører utover fylkesvei 855, det er stort sett bart og vått etter nattens snøfall.
- Dette er en 60-tonns vei, men tømmerbilene henter stort sett ikke tømmer langs E6 eller riksveiene, dermed kjøres det mye på disp for å hente ut tømmeret.
Enkelte steder er det vaskebrett og issvuller i veien. John er ikke fornøyd med vintervedlikeholdet i regionen og synes det brøytes og saltes for dårlig, særlig at de er for seint ute.
Været, veiene og trafikken byr stadig på utfordringer. Han nevner Senja og laksetransporter med uerfarne utenlandske sjåfører bak rattet.
– Men en ting skal utlendingene ha, de har godt mot uansett og bilene har blitt bedre, kommenterer Myre.
Pigg fremme kjetting bak
Nå er han spent på neste sesong og om han må bytte ut M+S-dekka og om det da gjelder bare på driven eller på svinghjula også, eller rundt hele.
Nå kjører han med pigger framme. Det er kjetting som gjelder om det skulle bli ekstra behov, ellers er dette så tungt at han ikke føler pigger har noen særlig nytte.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 05 2019