10

Bilder

Bildet ble tatt før den kalde, hvite tida. Nå må mobilen ligge på nattbordet i noen måneder. Foto: Frode Tellevik

Den joviale trønderen overtok transportbedriften etter sin far, Jostein, bare 24 år gammel. Året var 1986.

Den første tiden sammen med sin bror, men siden 2003 har Jon Olav drevet alene. Tømmer, anlegg og brøyting har vært livsnerven i alle disse årene.

Den kommende sesongen er altså den 34. hvor han går løs på vintervedlikehold i Orkdal.

– Det har vært mange oppdragsgivere, på godt og vondt. Det er harde tak under forhandlingene, så man må vite hva man holder på med, slår han fast, og fremhever viktigheten av lang erfaring.

– Jeg vet hva kontrakten innebærer, før jeg setter navnet mitt på den. Jeg går igjennom hver minste detalj, noe som var litt av en jobb før vi signerte kontrakten vi har i dag.

Den største vi noen gang har hatt, med ansvar for syv enheter som til sammen dekker 120 kilometer med vei, altså 24 mil tur retur, forteller han.

Med seg på laget har Vuttudal fått to underentreprenører. NCC er oppdragsgiver for alle rodene. Like fullt er det en enorm jobb å fremforhandle en slik kontrakt.

– Man må være veldig obs på detaljene. Jeg vet av erfaring hva dette dreier seg om, men kommer det en ny aktør inn som ikke har drevet med dette før kan det være utfordrende, tror Jon Olav og kommer med et eksempel:

– Ta dette med fast kilometerpris. Det tilsier at man må øke beredskapsprisen, fordi kilometerpris, tonnpris og minuttpris kan forandres fra kontrakt til kontrakt.

- Dette er ikke nye aktører nødvendigvis klar over. Det blir veldig vanskelig å forutsi hvordan det faller ut, så da er det nyttig å ha vært med før, konkluderer han.

21 mann i beredskap

Hos Jon Olav Vuttudal vet man hva det koster å brøyte pr. kilometer. De vet også hvor mange tonn med salt og sand som legges ut pr. rode i snitt.

Viktig kunnskap når man skal til å regne på en ny kontrakt. Hvis ikke famler man i blinde, mener Jon Olav.

Vi kan nesten få inntrykk av at det er værmeldingene i vinterhalvåret som avgjør om han tjener penger, men han hevder at han nå går i pluss når brøytebilen ruller. Men ikke mye. Det kreves god utnyttelse av biler og mannskap for å nå det målet.

Krevende er det også når man plutselig må stille med et gitt antall brøytebiler i løpet av kort tid.

– Er været stabilt må vi dessuten ha noe annet enn brøyting som vi kan drive med. Der er vi heldige som kan kjøre skift på tømmerbilene. Vi har også anleggskjøring og vi kan hente salt til lager.

NCC krever tre mann pr. bil i henhold til kontrakten. Vi har 21 mann i beredskapslisten som Miriam sitter og styrer, fortsetter han og kikker bort på datteren, som trådte inn i familiebedriften i fjor.

Hun forteller at de i god tid var ute i lokalmiljøet for å sikre seg navn på blokka.

– Samtlige av de 21 er aktive sjåfører, men som til vanlig er sysselsatt hos andre entreprenører. Flinke folk, som Vuttudal er helt avhengig av for å gjennomføre sine kontrakter, fastslår hun.

– Vi er ferdig med den tiden da vi bare førte opp en tilfeldig bonde på listen, legger Jon Olav til. På papiret må samtlige 21 nå være ansatt hos Jon Olav Vuttudal. De må også inneha HMS-kort med firmaets navn på og gå brøytekurs hos Statens vegvesen.

– Dette må vi ha i orden på samtlige 21 mann før sesongen starter, sier han.

Ungene begynte frivillig

Arbeidsmiljøloven er i stor grad med og styrer brøytekabalen. – Selv om vi er fritatt for kjøre- og hviletid, kan vi ikke holde på mer enn i maks 13 timer, erkjenner Jon Olav.

Han er selv fortsatt aktiv bak rattet og kan nå puste ut litt på det administrative, i og med at datteren, Miriam, tiltrådte kontorstillingen i april i fjor. Både hun og broren, som nå er sjåfør, begynte av egen fri vilje, påpeker faren.

– Læringskurven har vært bratt. Det var skummelt å gå fra fast barnehagejobb i kommunen og til dette, innrømmer Miriam. Nå tar hun hånd om det administrative og frigjør derfor mye tid for faren, så han kan fordype seg enda mer i oppfølging av kontraktene og fremtidsplanlegging.

– Det er et stort ansvar, innrømmer Miriam. – Vi har som nevnt en beredskapsliste med 21 navn, som vi er ansvarlige for. Det er levebrødet til folk vi sitter med her. Vi må være på tå hev hele tiden, sier hun. Jon Olav er helt enig:

– Nå har vi kontrakten og alt er på stell, men det skal ikke være noen sovepute. Nå må vi se fremover, fastslår han.

Et eksempel på fremsyntheten står parkert ute på tunet. En fireakslet kombinertbil med Cameleont tømmerpåbygg, som etter hvert også er tiltenkt en asfaltbalje. Den første i Norge med en slik kombinasjon, ifølge Jon Olav.

Mange vil kjøre

Tømmerbilene har sin høysesong vinterstid, så derfor er det tanken at kombinertbilen skal bidra sammen med de seks asfaltsemiene som går for OTTS i sommersesongen.

OTTS, der Vuttudal også er aksjonær, disponerer hele 140 enheter på asfaltkjøring og er blant landets største aktører på det feltet.

OTTS ble for øvrig etablert i 2011, som en sammenslåing av Orkdal Transport og Transportsentralen i Trondheim, og rår i dag over nærmere 500 lastebiler, fordelt på rundt 60 aksjonærbileiere.

Jon Olav Vuttudal er, ikke uventet, sterkt engasjert i asfaltutvalget. Den fremoverlente bileieren røper også at han har noen nye ideer om både transport og verkstedsdrift i tiden som kommer. Spennende fremtid altså, men et ungt og engasjert mannskap ser ut til å motivere den trønderske bileieren.

– Vi har aldri hatt problemer med rekruttering. Vi har aldri søkt etter folk, men vi har vært heldige og fått det beste mannskapet med på laget vårt både når det gjelder biler og på verkstedsdrift. Ungdommen er godt representert i bedriften slik den fremstår i dag, smiler Jon Olav.

Han har en filosofi om å tiltrekke seg bilinteressert ungdom ved å ha en attraktiv bilpark. Bilinteressen ligger som oftest i bunn for å få en dugelig sjåfør, mener han og avslører at han i tillegg har god dialog med transportfaglinjen på Meldal videregående skole, i nabobygda.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 07 2019