7

Bilder

Baksiden av medaljen for en yrkessjåfør er stygg. Når man ser slike bilder, blir kostnadene for å gardere seg mot blindsoneproblematikken småpenger i forhold. Foto: NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen

I september ble nok en yrkessjåfør dømt etter straffelovens § 281, for uaktsomt å ha forvoldt en annens død.

Dommen fra Oslo tingrett, 18. september 2019 beskriver hendelsesforløpet slik:

«Tiltalte kjørte lastebil i nordgående felt nedover Langkaia mot krysset Operagata. Han stoppet på rødt lys ved Operagata, og hadde opphold der i rundt 40 sekunder. Avdøde syklet elsykkel i sykkelfeltet på lastebilens høyre side, og kom nedover samme vei som tiltalte.

Retten viser her til film fra videokamera fra åstedet som viser lastebilen som sto i ro og ventet på rødt lys, sammenholdt med film som viser at avdøde syklet bak i sykkelfeltet på lastebilens høyre side. Hun var således i utgangspunktet bak tiltalte, men tok ham igjen da han ventet på rødt lys.

Hun stoppet da helt kort, eller gled videre på grønt lys. Da det ble grønt, ble det foretatt en krapp sving av tiltalte til høyre, og etter kort tid kolliderte lastebilen med avdøde. Avdøde befant seg i lastebilens blindsone da kollisjonen skjedde.

Retten finner bevist at kollisjonen fant sted 1–2 meter foran gangfeltet. Avdøde falt av sykkelen, havnet under lastebilens venstre hjulsett og ble overkjørt. Fornærmede ble
erklært død på stedet.»

Vurdert av Høyesterett

Dessverre vil mange kunne kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Det skjer jevnlig, og fra tid til annen med fatale konsekvenser.

Rettssystemet, som skal vurdere yrkessjåførers uaktsomhet i disse sakene, jobber gjerne ut fra at aktsomheten man må utvise ved høyre-sving, er å sammenligne med rygging. Det ble slått fast etter at en lignende sak, i 2008, gikk helt til Høyesterett.

Ifølge Høyesteretts vurdering er blindsonene foran på en lastebil ensbetydende med de man finner bak bilen. Altså skal samme aktsomhets-norm som ved rygging gjelde også ved høyresving i veikryss. Det betyr i praksis at man skal sjekke blindsonen før man kjører, enten ved hjelp av en sidemann, eller ved selvsyn i form av å gå ut av bilen.

Gjør man ikke dette, og ulykken er et faktum, har man altså en dårlig sak. Å argumentere med at en slik handling sjelden eller aldri er forenelig med daglig praksis ute på veien, holder ikke alltid i norske rettssaler.

Oslo tingrett skriver videre i dommen:

Tiltalte har i hovedsak forklart at han kjørte sakte og forsiktig over krysset etter at det ble grønt lys. Han sjekket alle speil før han satte bilen i fart. Han var bevisst at det var et sykkelfelt på hans høyre side, men så ingen syklister. Han hadde svingt ca. 10 meter ut i krysset før ulykken skjedde, like før fotgjengerfeltet som hadde rødt lys. Det ristet deretter ganske fort i bilen, og han forsto at noe var havnet under bilen.

Sjekk blindsonene

Riksadvokaten endret i 2001 straffelovens §239, som omhandler uaktsomt bildrap. Man så at terskelen lå for høyt og endret rettspraksis til at uaktsomhet, av en slik karakter som alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig ifra tid til annen, ikke er tilstrekkelig for å kunne domfelle for uaktsomt drap ved dødsulykker med bil.

En erfaren yrkessjåfør vil trolig hevde at denne setningen også dekker høyresving i lyskryss, men det gjør den altså ikke i en rettssal.

Svinger man som lastebilsjåfør til høyre i et lyskryss, uten å fysisk sjekke blindsonen, er man altså, ifølge rettspraksis, mer uaktsom enn det alle førere må erkjenne at en gjør seg skyldig ifra tid til annen.

Vi har altså et trafikkbilde og en daglig praksis her i landet, som ifølge norsk rettspraksis er fastslått som uaktsom. Kan vi leve med det?

Tingretten skriver videre i dommen: Tiltalte har i retten forklart at han ikke så avdøde i noen speil, og at i løpet av de få sekundene han svingte, må avdøde ha syklet forbi uten at han la merke til det. Han mener at han ikke har annen mulighet enn å basere seg på speilene.

Han fremholdt at han kjørte svært sakte, og at han var oppmerksom på sykkelveien, men så ingen syklister. Han så i speilene før selve svingmanøveren, og fastholdt at han gjorde det han kunne for å forsikre seg om at det ikke var noen i bilens blindsoner.

Det kreves noe mer

Sjåførens forklaring er altså ikke god nok. Sjekker du alt av speil og sideruter, men likevel kjører på noe du aldri oppfattet var der, har du ikke gjort jobben din. I hvert fall ikke om du er lastebilsjåfør.

For da legges det også noen ekstra krav på dine skuldre. Oslo tingrett skriver:

Til den konkrete aktsomhetsvurderingen i aktuelle sak vektlegger retten at tiltalte kjørte et stort og tungt kjøretøy, med omfattende blindsoner. Dette skjerper kravet til hans aktsomhet og kjøreadferd.

Retten vektlegger at tiltalte var yrkessjåfør og at han kjørte et kjøretøy med potensielt svært stor skadeevne. Tiltalte har tilstrekkelig yrkeserfaring knyttet til bevegelse og bruk av lastebil til å kjenne dens farepotensial. Feil manøvrering av tunge lastebiler kan gjøre stor skade slik at det å føre slike kjøretøyer krever særlig forsiktighet.

Det holder altså ikke å gjøre det de aller fleste yrkessjåfører ville gjort i samme situasjon. Det har lenge vært understreket i rettspraksis at lyskryss og områder man vet det ferdes myke trafikanter skjerper aktsomhetskravene, men likevel. Det kreves noe mer.

Oslo tingrett mente at tiltalte hadde foranledning til å forstå at det kunne befinne seg en syklist på hans side i kjørefeltet i det sykkel-stien var opphørt, og at han burde ta høyde for dette i sin forberedelse inn mot krysset.

Men hva burde han egentlig gjort?

Retten hadde ingen innvendinger mot syklistens opptreden i den aktuelle situasjonen. Ansvaret lå ene og alene på lastebilsjåføren som stanset på rødt lys, før syklisten kom syklende opp på hans høyre side og forbi.

Høyesterett har også konkludert i lignende saker med at dersom en påkjørt fotgjenger har vært uaktsom, fritar ikke dette føreren av kjøretøyet for et eventuelt uaktsomhetsansvar.

Dømt til yrkesforbud

Etter rettens vurdering er det bevist utover enhver rimelig tvil at ulykken med dødsfølge skyldtes feil fra tiltalte ved at han ikke forsikret seg om i tilstrekkelig grad at det ikke var noen syklister i hans blindsone i det han satte fart på bilen.

Hensyntatt trafikale forhold som er beskrevet, var det ingen omstendigheter som kan forklare nevnte feilvurdering, konkluderer dommen. Videre skriver tingretten:

Retten mener at det likevel ikke foreligger et så markert avvik fra vanlig forstandig handlemåte at han anses å ha opptrådt grovt uaktsomt.

Det vektlegges tiltaltes lave fart i krysset, at han har forklart at han så i tilgjengelige speil, og at uaktsomheten alene ligger i at han burde vært enda mer aktsom og oppmerksom i forhold til blindsoneproblematikk.

Dermed slapp sjåføren å betale erstatning til de etterlatte. Den grensen går mellom uaktsom og grovt uaktsom. De allmennpreventive hensyn veier tungt i saker som handler om sikkerhet for liv og helse. Retten fastsatte derfor, etter en helhetsvurdering, straffen i denne saken til fengsel i 60 dager.

Retten kunne ikke se at det var noen formildende omstendigheter i saken. I tillegg ble sjåføren dømt til tre år uten førerrett. Norsk rettsvesen tar ikke hensyn til at yrkessjåfører også mister muligheten til å utføre sitt arbeid, som en konsekvens.

Oslo tingrett konkluderte slik: Tiltalte har behov for førerkort i sitt arbeid som yrkessjåfør. At tiltalte bruker bil i arbeid er imidlertid ikke tilstrekkelig for at tap av førerrett anses uforholdsmessig etter tapsforskriften § 1–3. Retten kan ikke se at det vil være vesentlig mer byrdefullt for tiltalte enn for andre som bruker bil i arbeidet å miste førerretten.

Dommen er anket.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Transportmagasinet nr 08 2019