KOMMENTAR:: Fra heltedåd til hets
KOMMENTAR: 12. juli 2020 brøt det ut brann i en personbil dypt nede i Bømlafjordtunnelen på E39. Like bak kom en yrkessjåfør med filmen «Tunnelen» friskt i minne. Det gikk saktere og saktere, samtidig som det begynte å komme røyk fra bilen foran den tunge campingvognen.
Yrkessjåføren skjønte hva som var i vente. Til slutt ble det stopp.
Bjørn Erik Ovesen dro på håndbrekket og satte på alt av varsellys, før han klatret ut av lastebilen.
De neste minuttene gjør han alt rett, ifølge utrykningsetatene som kom til stedet, 15 lange minutter senere.
Ovesen tar en kjapp sjekk med de i personbilen, før han løper til nærmeste nødstasjon, varsler, tar med seg to brannslukkere og forsøker å slå ned flammene. Han løper videre til neste nødstasjon og henter to nye.
Da den første brannbilen ankommer, er brannen slukket og familien innlosjert i Ovesens lastebil. Mediestormen kan begynne.
Både NRK og lokale medier kaster seg over yrkessjåføren, som får heltestatus hos utrykningsetatene.
«Helt rått», sier vaktleder på 110-sentralen om innsatsen.
Ovesen på sin side, skryter av samarbeidet med vegtrafikksentralen. Uttalelsen blir lagt merke til og noen dager senere inviteres han til Statens vegvesens kommandosentral i Bergen.
Her ser han filmen fra hendelsen for første gang. Sammen går de gjennom sjåførens opplevelse av hendelsen, hvordan situasjonen ble håndtert og samarbeidet med vegtrafikksentralen. Det kjennes godt.
«Dette er en sjåfør med sterk faglig interesse og engasjement for trafikksikkerhet og trafikkbildet. Det var han som satte regien under hendelsen, og hans innsats gjorde at brannen ikke fikk utvikle seg», konkluderte faggruppeleder for trafikkstyring og overvåking ved VTS, Morten Hansen.
Det har vært mange tunnelbranner denne sommeren. Nok en gang kan vi se tilbake på dem og konkludere at vi har vært heldige. En tunnelbrann er noe av det bilførere frykter mest.
En yrkessjåfør sitter i tillegg med vissheten om at det vil bli vanskelig å få snudd og kommet seg ut. Mange av dem har lange, dype og trange tunneler som sin daglige arbeidsplass. Hos VTS blir yrkessjåførene derfor sett på som en ressurs.
Norske yrkessjåfører har en kompetanse i bunn som de fleste andre veifarende ikke har. De kan bety en forskjell.
Derfor ble jeg svært interessert da jeg leste at Statens vegvesens tunnelforvalter, Bjørn Arild Fossåen, etter møtet med Ovesen, tok til orde for egne tunneløvelser for yrkessjåfører. Dette som en videreføring av allerede eksisterende øvelser som arrangeres for egne ansatte, entreprenører og utrykningsetater.
«Målet er nettopp å øve inn den rette responsen, slik at det blir lettere å handle rett uten å tenke, når man står midt i en dramatisk situasjon», uttalte han.
For en fantastisk ide, tenkte jeg.
Ovesen jublet også over ideen og sendte signalene videre til venner og kolleger. I TransportMagasinet applauderte vi selvsagt initiativet og meldte oss på som fluer på tunnelveggen så snart første kurs blir bebudet.
Det var dette jeg egentlig hadde tenkt å skrive om. Optimistisk som jeg var.
Men da jeg ringte for å gjøre intervjuet møtte jeg en betenkt Bjørn Erik Ovesen.
I stedet for å fortelle historien enda en gang, fikk jeg høre en annen historie. Om alle de negative kommentarene som hadde skyldt over ham i sosiale medier etter avisoppslagene.
«Jeg har rygg til å bære dem, det er ikke det. Men alt dette har blitt snudd til noe negativt. At jeg er PR-kåt og ute etter oppmerksomhet. Jeg har fått mange meldinger som grenser til hets. For meg tok det bort mye av engasjementet i denne saken, det at min egen bransje responderte på den måten», sier en skuffet Ovesen.
Jeg skal innrømme at jeg ble sittende noen sekunder uten å svare. Hva skulle jeg svare?
Etter å ha fått summet meg litt, velger jeg altså å fortelle historien på denne måten. For den er for viktig til ikke å bli fortalt. Men jeg ble både trist og skremt av det jeg fikk høre. En så viktig sak, og så klarer enkelte i transportbransjen å sparke luften ut av den, av grunner folk flest ikke er i stand til å forstå.
Noen må skjerpe seg. Veldig! Selv ble jeg stolt og varm om hjertet da jeg skjønte hva som hadde skjedd i Bømlafjordtunnelen den ettermiddagen i juli. Stolt på bransjens vegne.
Jeg har i 30 år heiet frem norske yrkessjåfører. Jeg har sloss mot uvitenhet og skremmende holdninger fra verden rundt oss. Da er det skuffende å se at vi spenner bein på våre egne.
Frode Tellevik - redaktør TransportMagasinet