Bent Hofmann medgir at han gruer seg litt til den dagen Åkerman H14B-maskinen må skrotes. Foto: Geir Hasle

Bent Hofmann (50) i gjenvinningsbedriften Hellik Teigen i Hokksund er oppriktig glad i maskinen sin; en 33 tonns Åkerman H14B med belter, som han har kjørt siden 1996. Det første han gjorde den gangen var å omlakkere den slitne «dama» og innføre et strengt vedlikeholdsregime. Det var god match. Bent har aldri veket en tomme fra kjærlighetsobjektet sitt.

Han er forøvrig oppvokst i et grustak, og har kjørt maskiner lovlig siden han var 16. Bent har alltid ment svenske Åkerman er det beste som finnes.

Verdens eneste

Det var langtfra business as usual den 23. oktober, da folk fra Volvo Maskin kom for å gjøre stas på både Åkerman og Hofmann, som har 50.000 timer på baken i førstnevnte. Ingen fra Volvo vet om noen annen maskin i verden med 70.000 timer i drift. Heller ikke Olav Hauknes, som har en mannsalder bak seg som mekaniker på Brøyt, Åkerman og Volvo.

Jubilantens «førsteelsker», Bent Hofmann, befant seg såre vel, og gikk bare rundt og smilte.

– Maskinen har stått sinnsykt lenge og trofast foran bilfragmenteringsanlegget siden 1986. Er det ikke fantastisk, utbryter maskinføreren.

– Vi har hatt maskiner her som har gått «bare» 30.000 timer, som vi har måttet kvitte oss med, legger han til.

Kjærlighet

Hva er hemmeligheten bak Åkerman’en og dens lengeleveri, kan man spørre. Bent har svaret.

– Det kreves en interesse for å kjøre, ja, egentlig kjærlighet til det man driver med.

I praksis betyr det et stødig og aldri sviktende vedlikehold. Her har det vært olje- og filterbytte ved henholdsvis hver 250 og 500 timers bruk helt siden maskinen var ny.

– Man utfordrer dessuten ikke den gamle «skrotten» med altfor mye tonnasje for tidlig om morgenen. Det blir som med oss mennesker; ta litt aldershensyn og varm opp systemet en halvtimes tid.

– Sånn har jeg gjort det i alle år, sommer som vinter.

Ansvarsfølelse

Maskinen var ellers bortimot et vrak da Bent overtok den.

– Det var nesten ikke et flak med lakk igjen på den. Det manglet dører, og det var bulker overalt. Sikkert fordi det var flere som brukte den, og ingen følte noe spesielt ansvar, mener Bent.

Til tider gikk Åkerman’en i skift fra seks om morgenen til seks om kvelden, pluss lørdager.

– Da jeg startet hos Hellik Teigen, ble jeg fortalt at maskinen ved innkjøp egentlig var et nummer for stor, men tiden har vist at det var et smart trekk. Gjenvinningsverdenen innen jern og metall har vært slik lenge, sier Bent.

Gæer’n i hue

– Mange lurer på om jeg er dum og gæer’n i hue, som synes det er så moro å sitte i den maskinen fra morgen til kveld.

Bent sitter i hytta selv i de fleste matpausene, og det er ikke på grunn av sosial angst. Han rett og slett elsker maskinen sin.

– Og hvert lass er interessant, ingen av dem er like. Her er bilvrak, grovt gods, treningsapparater, ja, alt du kan tenke deg.

Alt skjer til musikk av gamle hardcore-band som Thin Lizzy, Judas Priest og Elvis, ikke minst.

– Det er viktig å trives på jobb. Det er jo der man er mesteparten av det våkne døgnet.

Ingen hast

Bent vet at selv ikke en Åkerman H14B kan leve til evig tid, og medgir at han gruer seg litt til dagen den må skrotes.

– Den er sykt bra, og vi har holdt sammen så lenge, men en gang i løpet av de neste fire årene er det vel ingen annen løsning. Det er ingen hast for min del, jeg trives skikkelig godt som det er. Og siden både Brøyt og Åkerman er historie, får Anleggsmagasinet klart inntrykk av at ingen trenger gi ham noe annet enn en Volvo.

Arvtageren til Åkerman-maskinen er riktignok ikke riktig bestemt ennå. Heller ikke eksakt når den er på plass. Det har å gjøre med at Hellik Teigen-anlegget i Drammen må flyttes til Hokksund i løpet av de nærmeste årene på grunn av planlagt sykehusbygging.

Volvo-folkene hadde imidlertid med seg en liten modell av en EC300E hin oktoberdag. Det får i det minste tjene som en antydning om Bents framtid.