Kjøretøy involvert i halvparten av dødsulykkene på arbeidsplassene
I rapporten har Arbeidstilsynet identifisert typiske kjennetegn og årsaker ved dødsulykker i fire utvalgte næringer: bygg og anlegg, transport og lagring, jordbruk og industri. Det skjer flest arbeidsskadedødsfall i disse næringene. Rapporten er en oppfølger av en tilsvarende rapport som ble utgitt i 2015.
Les rapporten: KOMPASS Tema nr. 3 2020 Arbeidsskadedødsfall i Norge.pdf
Målet er å ha oppdatert kunnskap og kunne jobbe målrettet for å forhindre og forebygge arbeidsskadedødsfall i framtida.
– Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim.
Nedgang i dødsfall de siste ti årene
I perioden 2010–2019 er det registrert totalt 368 arbeidsskadedødsfall. Av disse omkom 227 i første halvdel av perioden (2010–2014) og 141 i andre halvdel av perioden (2015–2019). Dette gir en nedgang i antall omkomne på 38 prosent for den siste femårsperioden.
Nedgangen henger sammen med en generell nedgang i arbeidsskadedødsfall over lang tid, som igjen trolig henger sammen med en rekke andre faktorer:
- maskiner har overtatt mye farlig arbeid
- HMS-arbeidet har generelt blitt bedre
- maskiner har blitt sikrere
- færre har jobber med mange farlige arbeidsoppgaver
– Hvert år er det i underkant av 30 personer som står opp om morgenen, går på jobb og aldri kommer tilbake til hjemmet sitt eller familien sin. Selv om det har vært en nedgang i dødsfall de siste ti årene, er hvert dødsfall ett dødsfall for mye. Å forhindre arbeidsskadedødsfall er noe av det viktigste vi gjør i Arbeidstilsynet, sier direktør Trude Vollheim. Foto: Thor Nielsen / Arbeidstilsynet
Halvparten av dødsulykkene involverte kjøretøy
På tross av ulikheter mellom de fire næringene, går kjøretøy igjen i en stor andel av dødsulykkene. Det dreier seg om alt fra store kjøretøy som vogntog, busser og lastebiler, traktorer og anleggsmaskiner til mindre kjøretøy som personbiler, trucker og snøscootere.
Sjefingeniør i Arbeidstilsynet, Bodil Aamnes Mostue, er en av forfatterne bak rapporten. Hun sier det er trist å lese om dødsulykkene, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått:
– En ulykke kan skyldes at en arbeidstaker for eksempel har hatt musikk eller radio på øret, og ikke hørt kjøretøyet som nærmet seg. Hjullasteren på sin side hadde skuffa i en posisjon som reduserte sikten. Slike uheldige kombinasjoner kan få fatale konsekvenser.
Hun påpeker at et konkret tiltak som kan forhindre slike ulykker er å skille gående fra kjørende trafikk med separate felt.
Menneskelige årsaker bak mange av ulykkene
Menneskelige årsaker kan spores tilbake til 67 prosent av ulykkene, oftest knyttet til feilvurderinger og brudd på praksis eller prosedyrer. Det kan dreie seg om sjåføren som ikke trodde veien var så glatt som den var, i kombinasjon med dårlig sikt som gjorde at han mistet kontroll på kjøretøyet.
Hva kan arbeidsgiver gjøre for å forebygge alvorlige ulykker?
1. Begrense kognitive feilhandlinger:
Redusere antall feilvurderinger og feil beslutninger. Det gjelder også å få ned antall brudd på praksis eller prosedyre. Dette ivaretas blant annet gjennom god opplæring og trening og oppfølging av arbeidstakere.
2. Sikre teknisk tilstand:
Sikre den tekniske tilstanden og sikker bruk av materialer og utstyr ved å blant annet ha forståelige bruksanvisninger. I tillegg må en jobbe systematisk med å sikre at nødvendige barrierer er tilstede:
- Faresoner
- Fysiske barrierer, for eksempel ikke fjerne vern på sag
- Tiltak for å sikre at energitilførselen stenges av ved vedlikehold av maskiner og utstyr, slik at de ikke starter utilsiktet under vedlikeholdet
3. Sikkerhet i fokus:
Etablere god helhetlig sikkerhetsstyring med blant annet gode risikovurderinger, planlegging og opplæring. Være spesielt oppmerksomme på å ivareta sikkerheten og helsen til arbeidstakere som er overrepresentert eller kan være mer utsatt for ulykker. Det gjelder unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og arbeidstakere med løse og/eller korte tilknytningsforhold.
De viktigste kjennetegnene ved dødsulykkene i perioden 2014-2019
Bygg og anlegg: 50 døde på jobb
- Omtrent halvparten av ulykkene skjedde i forbindelse med anleggsarbeid.
- De hyppigste ulykkestypene var fall, ulykker med kjøretøy, truffet av gjenstand og klemt/fanget.
- Flere ulykker skjedde i forbindelse med arbeid med store kjøretøy, som dumper, gravemaskiner og biler.
- Flere ulykker skjedde i forbindelse med transport av masser, materialer og utstyr, montering av elementer, bergarbeid og elektrisitetsarbeid.
Transport og lagring: 35 døde på jobb
- De fleste arbeidsskadedødsfallene i transport og lagring skjedde under føring av kjøretøy.
- Flere ulykker skyldtes kognitive feil, ofte ved at arbeidstakeren undervurderte potensielle risikofaktorer ved krevende vei- og føreforhold.
- Manglende systematisk arbeidsmiljøarbeid var en viktig bakenforliggende årsak til ulykkene.
- Manglende barrierer var også en årsak til at flere ulykker fikk et dødelig utfall, som for eksempel manglende lastsikring og bruk av bilbelte.
Industri: 21 døde på jobb
- Personer over 55 år var overrepresentert i dødsulykker i industri. Datamaterialet gir ikke svar på om dette skyldes tilfeldigheter eller andre årsaker.
- Flere av ulykkene skjedde i forbindelse med vedlikehold og renhold og arbeidsoppgaver som utføres relativt sjeldent.
- De hyppigste ulykkestypene var klemt/fanget, ulykker med kjøretøy i bevegelse og kollisjon mellom person og kjøretøy.
Jordbruk: 33 døde på jobb
- Den klart hyppigste ulykkestypen i jordbruk er kjøretøy i bevegelse.
- Flere ulykker skjedde ved arbeid i utfordrende terreng og ved utfordrende værforhold.
- Mange ulykker skyldtes menneskelige feilvurderinger, mest knyttet til kognitiv feil.
- Manglende barrierer var årsak til flere ulykker, som manglende setebelte, manglende vern på bevegelige deler på maskiner og opphold i faresoner.
Opphav og kilder: Arbeidstilsynet