Kabotasje: Endelig et gjennombrudd
Av Eivind Bye
TRANSPORTKRIM:
Rettsaken skulle starte fredag 18. desember, men det latviske transportfirmaet erkjente brudd på kabotasjereglene, og vedtok forelegget.
Det var etter at Tungt.no skrev om ulovlig kabotasje, at påtalemyndighetene gikk videre med saken mot det latviske transportfirmaet.
Ulovlig kabotasje fra utenlandske transportfirmaer er så godt som hverdagskost for kontrollørene til Statens vegvesen, og de varsler påtalemyndighetene om dette. I artikkelen "Gassen i bånn for ulovlig kabotasje i Norge" skrev tungt.no at nær sagt alle kabotasje-sakene som blir meldt inn fra kontrollørene til Statens Vegvesen blir henlagt.
Total åtte aktive saker
Det ville politiadvokat Qasim Bhatti (bildet) i Øst Politidistrikt gjøre noe med, og etter at han leste artikkelen tok han tak i en kabotasjesak som kunne endt med henleggelse.
- Vanligvis blir kabotasjesakene liggende i to år og blir foreldet. På grunn av artikkelen til tungt.no fulgte vi opp en sak mot et latvisk transportfirma. Anmeldelsen kom til oss 9. mai 2019, og forelegget ble skrevet ut av meg 3. august 2020, sier Bhatti.
Det latviske transportfirmaet har totalt åtte aktive saker på seg, hvor to av disse nå er fulgt opp Øst Politidistrikt. Bhatti har varslet påtaleansvarlig i Vest Politidistrikt om å prioritere de sakene som er mot transportfirmaet.
- Jeg tror at de som driver med ærlig transport i Norge vil bli ganske fornøyde nå, og det er bra for den norske transportnæringen at det blir tatt tak i ulovlig kabotasje. Næringen taper store summer på at noen får lov til å drive med ulovlig kabotasje, sier Bhatti.
60000 kroner i forelegg
Det var to brudd på kabotasjereglene i denne saken, og hvert brudd gir i seg selv 40000 i forelegg.
- Ettersom straffelovens paragraf 79 kommer til anvendelse her skal det ikke være skjematisk avregning av forelegget. Da skal det dyreste forelegget telle med, og så skal det neste halveres. Det gir i denne saken 40000 pluss 20000 som er 60000 kroner, sier Bhatti.
Les også: Kan vegvesenet og politiet samarbeide om å stoppe kabotasje-kriminalitet?
Vanskelig og ressurskrevende sak
Bhatti forteller videre at Øst Politidistrikt har brukt store ressurser på å få denne saken gjennom.
- For det første gjelder dette utenlandske aktører og et firma som ikke har noen kontaktpersoner i Norge. Sjåførene er utenlandske arbeidstakere, og det er meget vanskelig å få tak i rett eier. All korrespondanse i denne saken har blitt oversatt til latvisk, så vi har brukt en del ressurser på dette, sier Bhatti.
Transportfirmaet vedtok først ikke forelegget, og Øst Politidistrikt måtte sende saken videre til Øvre Romerike Tingrett. Saken var berammet til fredag 18. desember, men dagen før ombestemte firmaet seg og vedtok forelegget.
- Dette er en sak om foretaksstraff, og selskapet i Latvia har gjennomført en styremøte og andre møter hvor de har drøftet forelegget. De har erkjent brudd, og kommet frem til at de vedtar forelegget. Dette blir derfor en gladsak siden vi ikke har mye kontroll utenfor Norge, sier Bhatti.
Kun 10 saker
I perioden 2002 til 2016 er det kun 10 saker med ulovlig kabotasje som har havnet i retten i Norge. Den siste var for fire år siden. Det finnes ingen statistikk på antall forelegg som er vedtatt fra utenlandske transportører.
Godt samarbeid
Han understreker at politiet i slike saker er vi avhengige av et godt samarbeid med Statens Vegvesen, for det er de som sitter på fagkompetansen.
- Vi har hatt et veldig bra samarbeid med Statens Vegvesen i denne saken, sier Bhatti.
Han trekker særlig frem kontrollør i Statens vegvesen Ove Mareno Skogheim.
- Skogheim har gitt oss verdifull informasjon og veiledning i denne saken. Han var også innkalt som vitne i rettssaken som skulle ha startet fredag, sier Bhatti.
Skulle gjerne hatt en rettsak
Skogheim på sin side hadde et håp om å få en rettsak, hvor den virkelige problematikken rundt ulovlig kabotasje ble belyst.
- Dette er en sak som vi meldte inn i fjor, og som nå har endt i et vedtatt forelegg. Det er for så vidt greit, men det hadde vært veldig bra med en rettsak. I de aller fleste tilfeller der vi avdekker ulovlig kabotasje er ikke problematikken at de kjører flere enn tre turer eller mer enn syv dager. Det er papirtrøbbel og feil i dokumenter som er det springende punktet, sier Skogheim.
- Det hadde vært fint å få belyst hva som er lovlig og hva som er ulovlig når det gjelder triksing med papir. Når er det noen glemmer å fylle på noe i dokumentene og når gjøres dette med vilje? Det hadde vært fint å få sett på det i en rettsak, sier Skogheim.
Tungt.no kjenner til hvilket transportfirma fra Latvia dette dreier seg om, men har ikke lykkes å komme i kontakt med firmaet. Derfor er navnet til firmaet ikke nevnt i saken.