Retro - april 1992: Med satellitt-mottaker på taket og strekkoder i skapet
APRIL 1992:
Nordan Transport & Spedisjon deltok i det pilotprosjektet ITIT – Informasjonssystem for Tracking av Internasjonale Transporter.
Det omfattet satellittkommunikasjon med posisjonsrapportering og meldingsutveksling, temperaturovervåking, strekkodemerking og generell datautveksling av andre fraktdata. Prosjektet ble gjennomført i regi av Institutt for marin prosjektering ved Marinteknisk avdeling på NTH og bakgrunnen var kjensgjerningen om at utenlandske fiskeoppkjøpere etter hvert ville forlange at transportørene kunne dokumentere så vel kvalitet som rutiner for kvalitetssikring.
Det nordiske mobiltelefonnettet rakk bare til Padborg og utprøvingen av satellittkommunikasjon stod derfor svært sentralt. Nordan hadde fått en midlertidig konsesjon på bruk av det amerikanske EUTEL-TRAC systemet.
Strekkodemerking av fisk i transportsammenheng hadde ikke tidligere vært gjennomført her i landet. Ett av målene med innføring av slike var at informasjonssystemet skulle holde rede på hvor i transportkjeden den enkelte fiskekasse befant seg.
Andre saker fra Logistikk & Ledelse nr. 4-1992:
Etiketter i ekspressfart
– Transportbåndene kjøres med en hastighet av 47 meter per minutt. Det tilsvarer 50 enheter i minuttet, kunne Kåre Aaseth i vedlikeholdsavdelingen til næringsmiddelprodusenten Nopal i Elverum stolt fortelle.
Etikettene ble brukt til merking av ytteremballasje som Norsk Varekodemerking hadde satt krav til.
Merkejobben ble utført av to Willett Labeljet 2600 med automatisk omkobling. Trykkingen foregikk etter termo transfer-prinsippet, dvs. med varmefølsom film i stedet for termopapir, opplyste Inge Stenvoll i Willett.
Datasystem for pallestyring
Pallesvinn hadde lenge vært et problem for de fleste bedrifter. Dårlig kontroll, manglende bruk av pallekvitteringer samt dårlige rutiner for innkreving av paller man hadde til gode, kunne koste bedriften titusener av kroner.
Jobø Consult hadde utviklet et dataprogram som kunne benyttes på alle PC-er med harddisk (sic) og minimum 512 kb internminne. Programmet kunne kjøres i både DOS og i Windows. Daglig leder Jon Eide i Jobø Consult hevdet at det var en fordel med en VGA-fargeskjerm, men at også en monoskjerm kunne benyttes.
Rich. Andvord i Oslo hadde tatt systemet i bruk og hadde gode erfaringer.
Nye Volvo anleggslastebiler
Volvo lanserte nye anleggsversjoner i FL-programmet. FL10H var utstyrt med en 10-liters lavemisjonsmotor med effekter på 285 og 320 hk. Modellen hadde høy markfrigang som sikret god fremkommelighet. Førerhusavfjæringen var stivere enn på en konvensjonell FL, men skulle likevel by på god komfort hevdet produsenten.