NBBL har lenge pekt på at den underliggende etterspørselen etter bolig har vært høyere enn tilbudet i lang tid, men blitt holdt kunstig lav av boliglånsforskriften, sier sjeføkonom i NBBL, Christian Frengstad Bjerknes. Foto: Nadia Frantsen

Som et tiltak for å stimulere økonomien fikk bankene i andre og tredje kvartal 2020 lov til å gi inntil 20 prosent av utlånene utover kravene i boliglånsforskriften, noe som i praksis innebar at bankenes utlån ikke var begrenset av kravene til 15 prosent egenkapital og maks belåning på fem ganger inntekt. Dette i kombinasjon med nullrente bidro til at boligprisene økte hele 8,7 prosent i 2020.

Brems i kredittilgangen

– NBBL har lenge pekt på at den underliggende etterspørselen etter bolig har vært høyere enn tilbudet i lang tid, men blitt holdt kunstig lav av boliglånsforskriften. Det eneste som kunne hindre økt lånevilje og utlånsvilje når forskriften ble lettet var dermed frykt for at økonomien gikk «nedenom og hjem», men den frykten slapp allerede tidlig på forsommeren i fjor. Dermed ga frislippet av boliglånsforskriften og nullrente en kraftig boligprisvekst, sier Frengstad Bjerknes.

Han tror videreføringen av forskriften etter nyttår vil imidlertid gi en brems i kredittilgangen, særlig i Oslo. Fra første til tredje kvartal i 2020 økte andelen som fikk lån utover boliglånsforskriften fra 5,9 til 11,5 prosent i hovedstaden. Nå er kvoten senket til åtte prosent igjen.

– I praksis betyr det at bankene må ligge på maks seks til syv prosent. Det vil dempe prispresset, også i Oslo, til tross for at boligbyggingen er altfor lav til å møte etterspørselen, sier Frengstad Bjerknes.

Opphav og kilder: NBBL