NTP: Regjeringen vil bruke 1.200 milliarder
– Vi lever i en tid med store endringer. Nasjonal transportplan 2022–2033 skal løse mange av de transportutfordringene vi allerede kjenner, og samtidig gi oss fleksibilitet til å møte ukjente utfordringer. Dette er en ambisiøs plan, som i milliarder er større enn noen gang, men den er også realistisk, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide, i en pressemelding, som her publiseres i sin helhet:
– Regjeringens satsing på samferdsel handler om økt verdiskaping, større frihet og muligheter for flere. Selv om det økonomiske handlingsrommet blir mindre fremover, vil satsingen på samferdsel fortsatt ligge på et høyt nivå. Penger brukt på samferdsel bidrar nemlig til det som er de aller viktigste målene for Norge fremover: Skape mer og få flere i arbeid, sier statsminister Erna Solberg.
– Ny Nasjonal transportplan har en grønn profil og forsterker satsingen på kollektiv, sykkel og gange. Vi ferdigstiller viktige banestrekninger og leverer et bedre togtilbud til pendlerne. Det er en plan som gir drahjelp i det grønne skiftet og enklere reisehverdager, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
– Med ny transportplan fortsetter vi satsingen på transportnettet i hele landet. Blant annet legger regjeringen opp til en historisk fylkesveisatsing, og vi gir Nye Veier ansvaret for flere strekninger. Dette er også en plan som tar barns trafikksikkerhet på alvor gjennom en egen Barnas transportplan, der vi prioriterer hele 500 millioner kroner, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Mer transport for pengene
Regjeringen er i ny Nasjonal transportplan tydelig på at et prosjekt kan bli endret, hvis det er nødvendig for å møte de utfordringene prosjektet var tenkt å løse.
– I en tid med mange og store endringer, både gjennom teknologi, klimaendringer og transportbehov, er ikke den løsningen som er best i dag, nødvendigvis den beste om ti år. Derfor vil vi ikke låse oss til detaljerte prosjekter for tidlig. Nå gir vi våre transportvirksomheter et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene, og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. Gjennom en slik metode med porteføljestyring og optimalisering skal vi få nytten opp og kostandene ned. Det betyr mer for pengene, slik at vi kan løse flest mulig av de viktigste utfordringene, sier Hareide.
Satsing på både effektive og trygge veier
Til sammen har regjeringen lagt til grunn 510 milliarder kroner til riksveier. Dette er fordelt med 440,6 milliarder kroner til Statens vegvesen, og 69,4 milliarder kroner til Nye Veier AS. Nær 100 milliarder kroner prioriteres til drift og vedlikehold av riksveiene.
– Veiene våre er livsnerven i folks hverdag og næringslivets konkurranseevne. Derfor er vi avhengig av å ha trygge og velfungerende veier i hele landet. I ny Nasjonal transportplan satser vi derfor videre på veinettet. Vi starter opp flere nye utbyggingsprosjekter i perioden, og tar vare på det vi har gjennom vedlikehold og satsing på utbedringstrekninger, sier Hareide.
På fylkesvei innfører regjeringen en helt ny tilskuddsordning og styrker kompensasjonen for nødvendig oppgradering av tunnelene på fylkesvei etter tunnelsikkerhetsforskriften. Til sammen vil regjeringen bruke 16 milliarder kroner ekstra til fylkesvei i perioden.
– Denne satsingen vi gi fylkesveiene et skikkelig løft. Det er på høy tid, sier Hareide.
Mål om færre drepte i trafikken
Trafikksikkerhet er viktig for alle trafikanter. Regjeringen har derfor ambisjoner om at vi skal komme enda nærmere nullvisjonen.
– Det er 20 år siden Stortinget gikk inn for nullvisjonen i Norge. Regjeringen legger nå til grunn en ambisjon om at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. Dette er første gang regjeringen setter en egen ambisjon for reduksjon i antall omkomne, sier Hareide.
Videre har vi valgt å prioritere 500 millioner kroner til tiltak som bedrer trafikksikkerheten spesielt for barn og unge. Blant annet etablerer vi en tilskuddsordning for å stimulere til lokalt arbeid. Et sentralt tiltak her er etablering av såkalte "hjertesoner", det vil si mest mulig bilfrie soner rundt skoler, sier Hareide.
En styrket jernbanesatsing
Regjeringen planlegger å bruke nær 400 milliarder kroner på jernbanen de neste 12 årene.
– Regjeringen vil særlig utvikle og styrke jernbanen der den har en viktig rolle i transportsystemet. Toget er raskt, sikkert, miljøvennlig og arealeffektivt. Målet er at miljøvennlig person- og godstransport på bane skal ha en enda viktigere rolle. I tillegg til ny infrastruktur og bedre vedlikehold, er digitalisering et viktig stikkord for satsingen. Nytt digitalt signalanlegg og bedre nettdekning er sentralt i moderniseringen av norsk jernbane, sier samferdselsministeren.
Flere byer får byvekstavtale
Regjeringen følger opp de fire inngåtte byvekstavtalene, legger opp til fem nye og kommer også med et nytt tilskudd for fem mindre byområder. Samlet satsing på byområdene er om lag på 80 milliarder kroner.
– Regjeringen vil bidra til et grønnere bymiljø med mindre kø, støv og støy og enklere reisehverdager. Store og små byområder fortsetter å vokse. Derfor forsterker og utvider regjeringen satsingen med flere nye byområder, sier Hareide.
Effektiv, trygg og klimavennlig sjøtransport
Norge har en langstrakt kyst. Her finner man både arbeidet, reiseveien og matfatet til mange nordmenn. Vi er avhengige av god infrastruktur også til sjøs, og regjeringa legger opp til en ambisiøs transportplan også for kysten.
– Vi legger opp til å bruke 33 milliarder kroner de neste 12 årene for å legge til rette for en konkurransedyktig, effektiv, trygg og klima og -miljøvennlig sjøtransport. Midlene vi prioriterer skal bidra til mer effektive havner og transportkorridorer, samt god beredskap mot akutt forurensning, sier Hareide.
Nye lufthavner i Bodø og Mo i Rana
Luftfarten vil fortsatt være viktig for transport av både mennesker og gods i fremtiden. I den nye transportplanen planlegger regjeringen å bruke omkring 4,9 milliarder kroner til flytting av Bodø lufthavn og til ny lufthavn i Mo i Rana.
– Flytting av Bodø lufthavn vil frigjøre arealer og bidra til en positiv byutvikling, mens en ny flyplass på Helgeland er viktig for utviklingen av regionen. Vi har derfor vært tydelige på at denne flyplassen skal bygges, og det skal skje i Mo i Rana, sier Hareide.
Regjeringen ønsker å legge til rette for innfasing av fly med lave eller ingen utslipp.. Utviklingen av slike fly er fortsatt i en tidlig fase, men det er blitt anslått at de kan komme i kommersiell drift innen 2030.
En grønnere transportsektor
Transportsektoren står for rundt en tredjedel av Norges klimagassutslipp, og rundt 60 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene. Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, sammenlignet med 2005.
Dette vil regjeringen gjøre gjennom blant annet å følge opp handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser, redusere det totale arealbeslaget fra samferdselsprosjekter gjennom både å gjenbruk og optimalisering av veistrekninger. Regjeringen ønsker også å legge bedre til rette for at flere kan sykle, gå eller reise kollektivt, fase ut dieseltog, og legge til rette for flere null- og lavutslippsbiler, -ferger og fly.
– Verden står overfor en klimakrise, og transportsektoren må ta noen av de største utslippsreduksjonene. Vi er nødt til å levere på dette, og vi skal ta i bruk nye løsninger og arbeide målrettet for å redusere utslippene både fra byggingen og bruken av transportinfrastruktur, sier Hareide.
Les Nasjonal transportplan 2022–2033
Opphav og kilder: Regjeringen