Asfaltarbeider på vei til lastebillappen: Marta fra Karmøy
Av Eivind Bye
GRØFTENS HELTER
“Det er utrolig spennende"
- Helten: Marta Eikeland
- Bosted: Karmøy
- Marta har jobbet i anleggsbransjen siden august 2018, og er nå ansatt i Kolnes Asfalt. Nå er hun gravid og har en pause fra asfaltlegging, og benytter tiden til å ta lappen på lastebil.
- Instagram: @martaeikeland
“Det var veldig tilfeldig at jeg havnet i dette yrket. Jeg ble tipset til å søke på en stilling som asfaltarbeider for å ha noe å gjøre i et år som skulle være friår mellom videregående og videre studier. Jeg trivdes så godt i bransjen, at jeg bestemte meg heller for å bli værende.
Det kjekkeste med asfaltbransjen er at man jobber ute i frisk luft og arbeider fysisk, samt at man får brukt hodet. I tillegg er ingen dager like. Hver eneste jobb vi utfører er forskjellig, og det gir forskjellige utfordringer. Jeg husker spesielt da jeg var med å legge asfalt i Ryfasttunellen. Det var både spesielt og morsomt.
Asfaltbransjen er utrolig bra. Jeg har kjekke kollegaer som jeg jobber på lag med, og har nye og ulike utfordringer hver dag. Dette i kombinasjon med å bruke kroppen i frisk luft, gjorde at jeg valgte å bli. Nå som jeg venter barn og ikke har mulighet til å arbeide, så har jeg vært heldig å få muligheten til å ta lastebillappen. Da kan jeg lettere utføre andre type arbeidsoppgaver enn tidligere.
Ute på jobb bruker vi maskiner som asfaltutlegger og vals. Jeg pleier ikke være maskinfører på disse. På utlegger pleier jeg å gå på ene siden og styre høyde og bredde på asfalt.
Ellers er det ofte håndlegging og da brukes kun hoppetusse og vals.
Om tre år er jeg helt sikkert fortsatt i anleggsbransjen. Om jeg legger asfalt, kjører lastebil eller til og med hiver meg på studier for å bli bygg-/veiingeniør er ikke lett å si. Det blir spennende å se.
Det å ta lastebillappen har vært utrolig spennende. For meg har det vært både kjekt og skummelt. Det er utrolig hvor store blindsoner man har når man kjører lastebil, noe som jeg ikke var klar over kunne være så ubehagelig. Man lærer seg virkelig å ha respekt til tyngre kjøretøy.
Opplæringen for å ta lastebillappen består av kjøretimer, trinnvurderinger, diverse kurs og oppkjøring. Jeg har ikke fått oppkjøring enda, men har fullført alt av kurs.
Samtidig for å kunne kjøre lastebil og motta betaling for arbeid, så er det pålagt med YSK (yrkessjåførkurs). Dette har jeg nå holdt på med og ble akkurat ferdig med modul G3 (G = godstransport), og har da kun modul 4 igjen. Når jeg har tatt oppkjøring så kan jeg ta siste modul, modul 5.
Jeg skal si at det ikke er bare bare å klatre inn og ut av en lastebil som gravid, legge på kjettinger og lastsikring. Jeg har kjent det godt på kroppen, men fått mye tilrettelagt og får det til.
Tanken på å bli yrkessjåfør og kjøre et stort og tungt kjøretøy er litt skummel. Tror det vil bli en stor prøve å kjøre alene de første gangene. Da det er store og brutale konsekvenser som kan skje om man er uoppmerksom et lite øyeblikk. Det er rart å være så mye større enn alle andre i trafikken. Men det skal nok gå bra når man blir mer trygg og vant til kjøringen. Det blir spennende å se om jeg ender opp som kun sjåfør eller om det blir kombi.
Opphav og kilder: Tungt.no