En robotarm «strikker» et nett av sterk tråd rundt steinene, slik at de holdes på plass. Nå skal dette testes ut på vanlige veier. Empa

Nei, det er ikke tullball. Metoden som sveitsiske forskere ved Swiss Federal Laboratories for Materials Science and Technology (Empa) har utviklet, går ut på å ta i bruk lag med knust stein som bindes sammen med tråder av gjenbrukte tekstiler og polyester.

En robotarm sørger for å strikke og veve steinene inn i trådene i et spesielt mønster, slik at de holdes på plass. Resultatet er en struktur som er overraskende sterk og stabil, ifølge forskerne Martin Arraigada og Saeed Abbasion.

Langt lavere utslipp

I dag er veier og fortauer bygget opp med stein og grus i forskjellige lag, som deretter får et topplag med betong eller asfalt.

Dette er ikke spesielt miljøvennlig.

Bitumen, som binder asfalten sammen, er laget av et tjærelignende stoff utvunnet av olje, og å lage betong skaper store utslipp av klimagassen CO2.

Å «strikke» veien på den nye måten gir langt lavere utslipp, og både steinene og tråden kan enkelt resirkuleres, ifølge dr. Arraigada.

I tillegg vil en slik vei slippe igjennom vann, slik at det ikke samler seg, fryser, utvider seg og skaper hull i veien. Mindre vann på veien kan også redusere fare for vannplaning og ulykker.

Innrømmelser

Universitetet har allerede bygget et fortau på denne måten, som har vist seg sterkt nok til å tåle belastninger på et halvt tonn.

Forskerne innrømmer imidlertid at det er en vei å gå før denne metoden kan bli tatt i bruk kommersielt. De skal nå teste videre for å finne det beste strikke-mønsteret, for å få veien mest mulig holdbar. Deretter vil det bli utført flere praktiske tester med blant annet rullende belastning som skal simulere kjøretøyer.

I tillegg vil forskerne forsøke å finne fram til et biologisk materiale som kan brukes i «garnet» som binder steinene sammen.

Strengere

Trond Andersen er avdelingsdirektør for teknologi i Drifts- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen. Han understreker at asfalten også i Norge er i stadig utvikling.

– Vi jobber hele tiden med å sette strengere miljø- og klimakrav til den asfalten vi bestiller ved å kreve miljødeklarasjonen EPD, Environmental product declaration på det entreprenørene leverer. – Vi ser tydelig at vi får dreid asfaltproduksjonen over i mer miljøvennlig retning med fabrikker som går over til biobaserte fyring. Det tilsettes også mer resirkulert asfalt og det blir stadig flere anlegg som kan produsere ved reduserte temperaturer.

Ekstreme forhold

– En annen spennende ting er at vi forsker på å blande inn andre materialer i asfalten som kan redusere mengden oljebasert bitumen. Et slikt stoff er for eksempel lignin, som kommer fra skogsindustrien. Målet er hele tiden å få ned klima-avtrykket, sier Andersen.

En del av de tingene som forskes fram i utlandet kommer aldri i bruk her hjemme.

Det kan være at de rett og slett ikke fungerer i praksis, at våre klimaforhold er langt mer ekstreme enn i land uten snø og is eller at kostnadene ikke står i forhold til nytteverdien.