Utekontrollen er i sin fulle rett til å be deg fjerne den uoriginale solskjermen, selv om den ble godkjent ved registrering, hvis de mener den hindrer sikt. Arkivfoto: Frode Tellevik

TM PÅ TUNGT: Dette svarinnlegget fra Statens vegvesen i solskjermsaken ble første gang publisert i TransportMagasinet #9-2021 som kom ut denne uken.

LES forhistorien i denne saken om bileier Guttorm Jensen Rognerud.

Svaret fra Seksjonsleder Fag utekontroll, Roy Harald Holm:

Transportmagasinet har i flere saker belyst problematikken med sikthindringer i tunge kjøretøy. Hvorfor blir noe utstyr godkjent under kontroller i hall, men reagert på under utekontroll? 

Aller først vil jeg understreke at det er hensynet til trafikksikkerheten som gjør at våre kontrollører reagerer mot sikthindringer i både lette og tunge kjøretøy. Alt som bidrar til å øke førerens blindsoner utgjør en potensiell fare for andre trafikanter. Kjøretøyprodusentene utformer sine kjøretøy for å gi best mulig oversikt fra førerplassen, gjennom vindusruter, speil, kamera og radarteknologi.

Våre kontrollører har i lang tid sett at enkelte kjøretøyeiere modifiserer og tilpasser kjøretøyene med ekstrautstyr som reduserer førerens opprinnelige utsyn. Det kan for eksempel være Stoneguard (foran frontrutens nedre del), «gangster cap» (foran frontrutens øvre del) og eventuelt utstyr inni førerhytta.

Dette er ekstrautstyr som ikke er montert av kjøretøyprodusenten. Vi mener slikt utstyr kan utgjøre en betydelig trafikksikkerhetsrisiko da det bidrar til å øke førerens blindsoner.

Vi erkjenner at vi som etat ikke har framstått enhetlig på dette området. Dette bunner i at kontroller i hall og kontroller langs veg er regulert i to forskjellige regelverk, som begge hviler på forskjellig EU/EØS-rett.

To forskjellige regelverk

Til tross for det, har kjøretøy med slikt ekstrautstyr blitt godkjent i hallkontroll, men fått beskjed om å fjerne utstyret under kontroll langs veg. Vi erkjenner at vi som etat ikke har framstått enhetlig på dette området. Dette bunner i at kontroller i hall og kontroller langs veg er regulert i to forskjellige regelverk, som begge hviler på forskjellig EU/EØS-rett.

Ved førstegangsgodkjenning av tunge kjøretøy i hall vurderes kjøretøyet opp mot flere titalls kravområder, men sikt er ikke omfattet av disse. Siktkrav er derimot ett av flere brukskrav som i tillegg til godkjenningskravene kontrolleres ute på veg. Det samme gjelder blant annet for krav til vinterdekk, som også er et brukskrav og ikke et godkjenningskrav.

Det jobbes internasjonalt med å få siktkrav inn i godkjenningsregelverket, og det ligger an til
at dette vil bli obligatorisk i 2026. (Vi understreker at dette gjelder tunge kjøretøy. For personbil finnes det et godkjenningskrav (kravområde 32A) som dreier seg om synsfelt forover.)

Dermed har vi en situasjon der en bil kan godkjennes i hall selv om det er forhold ved den som kan medføre en reakson i en utekontroll. I begge tilfeller forholder kontrollørene seg til regelverket de er satt til å forvalte.

Må ivareta både trafikksikkerhet og jus

Vi har hatt en grundig gjennomgang internt for å se på hvordan vi kan ivareta både trafikksikkerhet og juridiske krav i slike saker.

Som nevnt har vi ikke mulighet til å underkjenne en tungbil med påmonterte sikthindringer av typen «gangster cap» eller Stoneguard i en førstegangsgodkjenning. Det kan vi ikke, selv om vi vet at slikt ekstrautstyr kan utgjøre en fare for trafikksikkerheten og at det vil bli reagert på i en utekontroll. 

Det vi kan – og skal – gjøre, er å informere kunder som fremstiller slike kjøretøy til førstegangsregistrering om at utstyret de har montert vil kunne bli reagert på ved periodisk kjøretøykontroll (PKK) og i en utekontroll. Fra nå av vil kunder med slike kjøretøy få med seg et informasjonsskriv som forklarer dette.

Vi håper at de internasjonale regelverkene på dette området blir mer samkjørte i framtiden. Det skjer, som sagt, tidligst i 2026.

Opphav og kilder: TransportMagasinet #9-2021