Arbeidsliv: Slutt for lønnstyveri
Av ARBEIDSLIV: At det er forbudt å stjele penger fra folk er ikke noe nytt, og det har også vært ulovlig at en arbeidsgiver stjeler lønn fra sine ansatte. I praksis har ingen arbeidsgiver blitt straffet for det, skriver organisasjonen.
Definisjonen av lønnstyveri er hvis en arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn, feriepenger, eller annen godtgjørelse den ansatte har krav på.
Tøffere å være arbeidsgiver
Slik annen godtgjørelse an typisk være overtidstillegg, ubekvemstillegg eller timelønn som er fastsatt i tariffavtale eller i forskrift om allmengjøring av lønn. Det er også lønnstyveri hvis man bidrar til at andre oppnår vinning som følge av handlingen.
Da Solberg-regjeringen la fram lovforslaget i april i 2021, ble det foreslått at straffeloven skulle få to nye paragrafer: Alminnelig lønnstyveri skal kunne straffes med fengsel opp til to år, mens grovt lønnstyveri kan gi opptil seks års fengsel.
Frem til årsskiftet har arbeidsgivere som ikke har opprettet tjenestepensjon for sine ansatte kunnet unnlate å gjøre dette ustraffet
Med virkning fra 1. januar 2022 vil arbeidsgivere som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon slik loven krever for sine ansatte få bøter eller straffes med opptil to års fengsel.
Og slutt på lønn i kontanter
Fra 1. januar skal alle lønnsutbetalinger skje via bank slik at lønnsutbetalingene blir mulig å dokumentere og spore i ettertid. Det er Arbeidstilsynet som får ansvar for å kontrollere at lønnsutbetalingen skjer på en lovlig måte.
Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven økes nå fra tre til fem år. En viktig effekt av dette er at det fører til at foreldelsesfristen øker fra fem til ti år.
Lovbrudd begått for mer enn fem år siden blir dermed fortsatt straffbare. Endringen innebærer ikke at foreldelsesfristen for pengekrav som følger av arbeidsforhold økes i forhold til de regler som gjelder i dag.
Opphav og kilder: NHO transport og logistikk