Varebilkrigen: Tre ganger overvekt på fire døgn
Av Eivind Bye
FOR TUNGT: Gjentatte ganger ble varebilen stoppet med overvekt. Derfor påpeker Leif Jarle Bergseth i Statens vegvesen at transportkjøper må bli mer bevisst på sitt valg av transportør.
- Dessverre så kan det i noen tilfeller virke som at det er pris på frakt som er det viktigste, noe som kan gi uheldige følger, sier Bergseth, som er fagleder utekontroll i Møre og Romsdal
Dette fikk transportkjøpere som benyttet seg av denne polske varebilen erfare. I løpet av fire døgn ble den stanset med overlast hele tre ganger.
Varebilen hadde en tillatt totalvekt på 3.500 kilo. Det var opprinnelig en bil som hadde høyere tillat totalvekt, men som var nedregistrert. På grunn av dette så hadde den nyttelast på kun 400 kilo.
- Svinesund 3. februar: 5.800 kilo totalvekt. 2.300 kilo overvekt. Den polske sjåføren ble anmeldt og fikk kjøreforbud inntil bilen hadde lovlig vekt. Dette kjøreforbudet brøt sjåføren.
- Romsdalen 4. februar: 4.200 kilo totalvekt. 700 kilo overvekt. Nytt kjøreforbud ble ilagt til varebilen var nede på lovlig vekt.
- Romsdalen 7. februar: 4.300 kilo totalvekt. 800 kilo overvekt. Sjåføren prøvde å unndra seg kontroll. Da han så at kontrollskiltene lyste snudde han midt i veien slik at den øvrige trafikk måtte stanse opp. Utekontrollen i Statens vegvesen kjørte etter og fikk stanset ham ved Horgheim. Vendingen han gjorde på E136 var trafikkfarlig i seg selv da det var forholdsvis stor trafikk og fartsgrense 80 km/t. I tillegg til overlast var lasten han hadde om bord helt usikret. Kjøretøyet ble påsatt hjullås, sjåføren ble anmeldt for å unndra seg kontroll og for å kjøre med usikret last, forelegg på 9.000 kroner, utvisningsvedtak fra Norge på fører samt at han måtte kjøre tom ut av landet.
- Deler av lasten om bord ble fire døgn forsinket, noe som medførte store problemer for mottaker. Det polske foretaket som eide varebilen prøvde å skaffe alternativ transport, noe det gikk 24 timer før de klarte å få til, sier Bergseth.
Under alle kontrollene så var det flere forhold det ble reagert på, slik at overlast ble tatt med som et punkt under anmeldelsene. På grunn av faren for dobbel straff så ble det ikke utstedt gebyr på overvekt.
Lasten var usikret, og besto blant annet av et kolli på 1.100 kilo. Foto: Statens vegvesen.
Transportkjøper må ta ansvar
Bergseth sier at de som kjøper transport må bli mer bevisste på å sette krav til sine transportører, enten det gjelder mottak eller sending av varer.
- Det viktigste kravet bør være at varen kommer fram til avtalt tid og uskadet. Likeledes at transportforetaket overholder bestemmelser gitt i Arbeidsmiljøloven og yrketransportloven, sier Bergseth.
Den eneste hvileplassen som sjåføren i av den utenlandske varebilen hadde i sitt kjøretøy, var å ligge på tvers over setene.
- En yrkessjåfør med yrkesstolthet vil ville ikke kjørt rundt med usikret last slik denne føreren av varebilen gjorde. I verste fall kunne kolliene ha slått hull på duken i lasteskapet og havnet ut på vegbanen. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at lasten ikke ble ødelagt. En hard oppbremsing eller unnamanøver hadde i beste fall medført store skader på godset. En yrkessjåfør vet at et kolli aldri står av seg selv fordi det er tungt, sier Bergseth.
Han påpeker at hvis man benytter seg av en transportør som i dette tilfellet, vet man ingen ting om førerens kunnskaper eller ferdigheter som gjelder for godstransport. Denne varebilen krever kun førerkort kl. B, og ingen krav til førerens yrkessjåførkompetanse.
- Tillatt nyttelast på den polske varebilen var 400 kilo. At slike varebiler har så liten nyttelast, er også ukjent for mange transportkjøpere, sier Bergseth.
Opphav og kilder: Statens vegvesen