Reisebrevenes mister X, Leif Erik Nordmo, del 4
Av 
TUNGT PÅ DEN ANDRE SIDEN: Lurer du av og til på hvordan det egentlig er "hos de andre"? Hos de som kommer til Norge med frukt på toakslede biler med moderat utstyrsnivå og enda lavere lønnsnivå? Vår mann X er på saken. Følg "reisebrevene"!
Dette er saken:
Mange av leserne har lurt på hvem denne «misterX» er – og som fast innbygger på facebook-siden yrkessjaforen.no, er det mange som har skjønt det alt også. Leif Erik Nordmo har lang fartstid i bransjen, men har av familiære årsaker vært bosatt i Spania en stund.
I løpet av neste uke eller så kommer vi tilbake med utdypende spørsmål/svar, beregninger og betraktninger (du er hjertelig velkommen med spørsmål i kommentarfelt eller på mail eller pm), men enn så lenge kan du lese denne lille betraktingen fra en søndag morgen for et par uker siden. Husk at dette er skrevet før de siste dagers hendelser i Ukraina:
Reisebrev 1 til 4 kan du lese her
Reisebrev 5 til 8 kan du lese her
Reisebrev 9 til 12 kan du lese her
Endringene på kontinentet - og årsakene
Jeg vokste opp i lastebil på kontinentet i 80-årene med min far, og kjørte selv mye «ute» gjennom 90-tallet og tidlig 2000, frem til jeg gikk inn på kontor fra 2006.
Siden hadde jeg noen «hyggeturer» i 2007 og 2009, før jeg kjørte flyttelasset til Spania i 2016. Så jeg kan godt merke hvordan det har endret seg på kontinentet – og jeg ser også spor av utnyttelse, selv om det nok er ikke så ille som vi skal ha det til å se ut i Norge.
Før i tiden kunne du gå inn på en restaurant enten etter motorveien eller på en autohof, og det var alltid noen der og kunne du litt språk, var det ofte mulig å ha en sosial stund, før videre fart.
Var du på en losse/laste-plass, var det ofte mulig å komme i snakk med han i nabobilen eller de som losset/lastet.
Mange restauranter er borte nå, og autohofene som fremdeles har restaurant er temmelig reduserte. De er lite besøkt og det tas betaling for parkering nesten over alt. I dag drar han i nabobilen igjen gardinene så fort brekket er på, og du får helst ikke gå ut av bilen på losse/laste stedet.
Akkurat her jeg sitter nå, føles det som en kald og usosial opplevelse å kjøre på kontinentet.
1.feb på mail til redaksjonen: " Hei. Jeg har kommet i den litt uvanlige situasjonen at jeg har fått meg jobb i et spansk transportfirma og skal kjøre mellom Spania og Norge i Spansk bil på Spanske vilkår. Tenker det kan kanskje bli et interessant perspektiv i alle debatter som råder om arbeids- og lønnsvilkår som er påstått så mye dårligere enn i Norge." Det skriver mister X til Tungt.no. Han kjører en Scania R450 4X2 fra 2018 med 521.280 km på telleren ved start, parabel foran, luft bak og enkelt utstyrt. Tralla er en 2020-modell Krone med TK aggregat 2 temp.
Jeg har tenkt mye på hvordan vi kom til dette, både her i verden og i Norge, hvorfor sliter vi med å finne sjåfører, hvordan ble yrket så kaldt og usosialt…
Det er nok mange sider, men jeg tror første del startet med EU-utvidelse mot øst. Den store forskjellen i lønn og levestandard trakk mange til vest. Presset på fraktpris startet og tok med seg lønn og vilkår i dragsuget. Det kom også i perioder folk og sjåfører som stjal og hadde en heller tvilsom oppførsel. Det bidro til å skape en uvillig stemning mot yrket.
Etter som velstanden og levekår utviklet seg, har jo fraktbehovet stadig økt, og det er nå heller spørsmål om å finne nok sjåfører. Der det tidligere var først polske, så baltiske, så rumenere og bulgarere, er det nå ukrainske, hviterussiske og russiske sjåfører som dominerer ute i Europa.
Jeg velger å håpe at det er gode tider for kjøreskoler i disse landene, men jeg mistenker at det heller er mye korrupsjon, som gir slike enorme mengder med førerkort. Fra min tid i Bring-systemet fikk jeg vite at i Romania fikk du offentlig registrert og godkjent førerkort med YSK for 150 euro.
I spesielt Tyskland på en søndag (kjøreforbud) ser man godt de som bor i bilen i flere uker og du ser fort hvem som enten har dårlig lønn, eller sparer for å sende hjem. De vasker tøy og vasker seg i og ved bilen, i stedet for å bruke 1-3 euro på vaskemaskin og dusj.
Det er også enkelt å skille ut firmaer og bransjer som velger profitt over moral ved å se på bilenes hjemland kontra retninger de kjører. Mange firma har også reklame for både rute og frekvens, som ofte er langt unna bilens hjemland.
Men jeg må også påpeke at det lenger syd i Europa jeg kommer, jo mindre ser jeg av disse forskjeller og det oppleves mer seriøst sydover med store firma med egne biler, kontra innleide.
Selskapet jeg jobber i har mange sjåfører fra Ukraina, men disse er bosatt i Spania og de fleste snakker bedre spansk enn meg…
Nå er det jo en del krav for å jobbe i Spania, du må i tillegg til å få personnummer, så må du registreres bosatt før du kan registreres i sosialsystemet, som du må være for å jobbe.
Det er sikkert mulig å jukse med adresser og leiekontrakter i Spania også, men jeg ser mye mindre til disse «bil-boerne» på spanske og franske skilt.
Joda, J.Carrion er spansk, men bilene er ofte registrert i Romania og forresten, det blir stadig færre å se av de bilene synes jeg.
Skal man virkelig få tatt sosial dumping ved roten, må kontrollene av sjåfører og firma bli mer koordinert. Et felles europeisk system hvor informasjon om en bil/sjåfør kontrollert i Tyskland i uke 1, er tilgjengelig for kontrolløren i Spania uke 2. Det gir mulighet for å tegne et bilde av hva er blitt kjørt og hvor er det kjørt.
I tillegg, bør det som minimum kreves avleggelse av førerprøve for de som kommer med førerkort utstedt utenfor EU.
Mye tanker en søndag morgen…
Fortsettelse følger!
Hilsen mister X.
Opphav og kilder: Tungt og mister X