Ann Karin fra Hole: - Det var en ubehagelig opplevelse
Av Eivind Bye
MENNESKENE PÅ VEIEN
“Jeg kan med sikkerhet si at jeg traff midt i blinken”
- Sjåfør: Ann Karin Holme Martinsen
- Bosted: Lunner i Viken fylke.
- Kjører: Rundt på Østlandet.
- Bil: Volvo FMX 540 Euro 6
- Transporterer: Singel, kult og fyllmasse.
- Ann Karin har kjørt tungbil i et år, og kjører tippbil for anleggsentreprenøren Morten Bruvold AS.
- Instagram: @truckerannkarin
"Jeg ble inspirert av min far til å ta lappen på lastebil. Han hadde sitt eget firma hvor han drev med brøyting, sprengning, graving og transport. Jeg var med på mange av prosjektene hans, og jeg synes det så kult ut da jeg var liten.
Men jeg gikk først i min mors fotspor som helsefagarbeider. I det ykret var jeg sikret jobb, og trengte ikke være bekymret for å bli arbeidsledig. Etter noen år i helse så bestemte jeg meg for å gjøre noe nytt, og jeg bestemte meg for å bli yrkessjåfør. Jeg startet derfor på kurs for å ta lappen, og fikk C-lappen i april 2021. Jeg jobber fortsatt med henger-lappen, men når jeg får tatt den så har jeg bestemt meg for å ta fagbrevet i yrkessjåfør. Jeg trives veldig godt bak rattet, og blir ikke lei av å kjøre. Så jeg kan med sikkerhet si at jeg traff midt i blinken.
Den første turen alene i lastebilen var ganske skummel. Jeg kjørte for et Oslo-firma som heter Hole Graveservice. Turen gikk i Oslo-området, med trange gater, nabolag og folk over alt. Jeg hadde høye skuldre og det var mye å passe på. Lastebilen var også ganske ny for meg, og jeg var ikke så godt kjent med hvor lang og bred den var. Det ga en ekstra utfordring med hvordan jeg skulle plassere lastebilen. Det som virkelig var vanskelig var ryggingen, og beregne avstanden til gjenstanden bak som for eksempel gravmaskinen.
Det å dra på pukkverket var også en skikkelig utfordring. Jeg visste ikke helt hva som var hva. Jeg måtte spørre sjåføren i en hjullaster og fikk god hjelp til å finne frem på pukkverket.
Jeg fikk dessverre noen skader på lastebilen da jeg var nybegynner. Det som jeg husker godt var da jeg havnet i grøfta. Jeg kjørte på en grusvei med fullt lass med singel, og var nesten fremme der jeg skulle levere. Jeg kom litt for langt ut på kanten av veien, og da havnet jeg i grøfta. Det var ingen fare for å velte, men det var en ubehagelig opplevelse. Det skjedde ganske så fort.
Hvordan klarte du dette?
Jeg ringte sjefen og sa jeg hadde havnet ut i grøfta. Han sa han kom opp for å se hvordan lastebilen sto. Kontoret var like i nærheten. Han kom frem, så lastebilen som sto i grøfta, og så på meg: "Hvordan klarte du dette?", smilte han og lo.
Det ble til at vi ringte etter redningsbil og fikk opp lastebilen fra grøfta. Bilen hadde fått noen riper på kassa, men ikke noe særlig mer. Den hadde havnet mellom to trær, og bilen hadde kommet bort i det ene treet.
Etter denne hendelsen har jeg lært meg å ikke stole på veien selv om den ser fin ut. Det hadde regnet i en uke, og det var dårlig hold ut på veiskulderen.
I hverdagen min som yrkessjåfør er det viktig for meg å utføre jobben effektivt og bra, få kunden mest mulig fornøyd, og trives godt på jobb. Jeg er også opptatt av å ha god kommunikasjon med kollegaer og mye humor i hverdagen.
Ute på veien liker jeg nok best å kjøre utenfor byen, og kommer meg ut på bygda. Men jeg er veldig glad i utfordringer, så jeg kjører der det går an å kjøre og er plass.
På fritiden bruker jeg mye tid på mine to hunder som jeg liker å gå tur med i skogen. Jeg er veldig glad i skog og mark. Jeg koser meg med venner, familie og samboer. Jeg synes det er veldig viktig å holde seg i form og trener mye, men jeg tar meg også en fest i ny og ne.
Opphav og kilder: Tungt.no