Seismikk for ny Rv36: Lovende refleksjonsundersøkelser i Porsgrunnselva
Av 
TUNGT UNDER: Firmaet Ruden AS Geo Solutions går bort fra den tradisjonelle metoden med å utføre såkalt refraksjonsseismikk, og mener isteden at refleksjonsseismikk er den nye tenkemetoden.
Refleksjonsseismikk skal kunne gi en bedre og mer detaljert kartlegging av elvebunnen og bergoverflaten. Resultatene fra undersøkelsene vil gi informasjon om dybden til fjell og muligheten for kryssing under elva i tunnel. Det mener også ingeniørgeolog Hanne Bye Hauge i Statens vegvesen.
4000 meter undersøkt
Bye Hauge følger seismikkundersøkelsene som nå pågår i Porsgrunnselva for å se på mulighetene for å bygge ny rv. 36 i tunnel under elva.
Refleksjonsseismikk er en kjent og velprøvd metode i oljebransjen, men den har ennå ikke hatt sitt gjennomslag innen vegbygging. Kanskje dette er starten på noe nytt.
Det er kartlagt omkring 4000 meter med seismikk på kryss og tvers av elva. Det er brukt en streamer bestående av 24 hydrofoner med 4 meter mellomrom – totalt 92 meters lengde.
Kan være fremtiden
Streameren er festet til en båt som krysser elven og foretar stopp på veien over. Ved stopp vil streameren bli lagt ut med strømmen, og det lages en lydkilde ved hjelp av en stålplate og hammer.
- Det gjenstår en del arbeid med å tolke store datamengder som er samlet inn. Vi venter i spenning på resultatene, sier Hanne Bye Hauge.
Bakgrunn: Refraksjonsseismikk og refleksjonsseismikk bygger på prinsippet om at lydbølger sendes ned i bakken fra en lydkilde. Når bølgene treffer ulike lag nedover i grunnen reflekteres og brytes de, og den reflekterte lyden fanges deretter opp av mikrofoner som heter geofoner (på land) eller hydrofoner (til sjøs). Data som registreres og lagres blir senere satt sammen i et profil som kan tolkes av geofysikere.
I forhold til refraksjonsseismikk gir refleksjonsseimsikk er mer direkte og detaljert avtegning av lag i jorda, og man har ikke de samme problemer med blindsonelag og hastighetsinversjon. Refleksjonsseismikk gir derimot dårligere informasjon om seismiske hastigheter i fjellet under løsmassene.
Opphav og kilder: Statens vegvesen