Retro: 4-serien innledet en ny Scania-æra
NOVEMBER 1995: Måneden før hadde det vært verdenspremiere på den nye lastebilserien til Scania.
Et samarbeid med italienske Bertone hadde gitt de nye hyttene et karakteristisk utseende. Mens andre produsenter satset på sterkt skrånende frontrute for å få redusert luftmotstanden, hadde Scania valgt en kileformet hytte (20 cm bredere i bakkant enn foran) med kraftig avrundede hjørner og en helt rett frontrute. i tillegg til de aerodynamiske fordelene ga dette svært god plass for sjåføren.
Samtidig lanserte Scania en ny 6-sylindret, 12-liters motor med 4-ventils teknikk som i første gang ble tilbudt med en effekt på 400 hk. Enkelte hadde nok trodd at også Scania ville gå for enhetsinjektorer på sine nye motorer, men valget av en mer konvensjonell motorkonstruksjon ble forklart med prioritet på enkelhet og servicevennlighet.
I tillegg til den nye rekkesekseren kunne 4-serien naturligvis også leveres med produsentens velkjente V8 som i modifisert Euro 2-utførelse hadde en effekt på 460 og 530 hk og med et maks dreiemoment på henholdsvis 2.030 og 2.300 Nm.
Andre saker fra Logistikk & Ledelse nr. 11-1995:
Scaniadirektøren viste frem en ny side av seg selv
Samtidig med at Scania lanserte sin helt nye 4-serie i Södertälje, viste også adm. direktør Gunnar Rustad i Norsk Scania frem en ny side av seg selv.
Gjennom en årrekke hadde vi tungbiljournalister vært vant til en ganske så formell og tilknappet utgave av herr Rustad, som alltid stilte uklanderlig antrukket i lindress på pressearrangementer der han i all hovedsak hadde vært opptatt av å snakke økonomi, men så hadde han jo også lenge vært finansdirektør i Norsk Scania før han overtok som adm. direktør i 1991.
På den store introduksjonen av 4-serien stilte han riktignok med skjorte og slips, men også med en stor gul jakke med «Crew» over hele ryggen og ikke minst et helt ferskt tungbilsertifikat i lommen. Plutselig var Gunnar blitt helt «en av gutta», og han trivdes synlig godt i den rollen også.
Noen måneder senere var han selv med å prøvekjøre nye 4-seriebiler fra Oslo til Bergen sammen med fagpressen. Hvordan det gikk er imidlertid en helt annen historie.
Willett Wonka over hele Europa
Etter å ha stått for leveranse og systemintegrasjon av et komplett etiketteringssystem til Freia Marabou i Oslo, var nøyaktig det samme konseptet blitt benyttet hos Freia Marabou i både Danmark og i Sverige.
– Etterhvert som behovene melder seg vil de samme løsningene bli tatt i bruk ved samtlige Freia Marabou Suchard/Kraft General Foods produksjonslinjer i hele Europa, fortalte Arve Axelsson hos Freia i Oslo. Han fortalte at utstyret fra Willett også ville bli koblet opp mot fabrikkenes «administrative dataanlegg» og dermed bidra til å gi oversikt over hele produksjonsflyten.
NSB Verkstedet Marienborg tok logistikken på fullt alvor
Kontrakten med Siemens i Tyskland hadde påvirket hele organisasjonen ved NSB Verkstedet Marienborg. Fra å ha vært en sidrumpet forvaltningsbedrift, hadde man klart å bli en anerkjent underleverandør for en av de største togprodusentene i Europa.
Arne Vidar Hesjedal, fungerende sjef for Teknisk enhet Trondheim, fortalte at produksjonen for Siemens krevde en høy grad av tilrettelegging og effektivitet og satte store krav til effektiv logistikk.
– Skal vi overleve må vi ha nødvendige komponenter på lager, holde tidsfrister og leve opp til den kvalitetsnormen som vår kunde forlanger, sa Hesjedal, som hadde vært MA/logistikkansvarlig på Marienborg før han ble fungerende verkstedsjef.
– Videre var det et krav til å endre produksjonsflyten, noe som kom i konflikt med den tradisjonelle måten vi drev vedlikeholdsverkstedet på. Vi måtte derfor etablere en helt ny internlogistikk og gjennom dette har Siemens bidratt til at vi er blitt langt mer effektive, sa Hesjedal.
3M-alternativ til strekkfilm
3M hadde utviklet en ny emballeringstape som hadde høy nok styrke til å holde eksempelvis spann og kartonger trygt på plass på en pall.
3M Norge meldte at tapen også egnet seg til bunting av produkter og kunne sågar erstatte strekkfilm.
Strekktapen var 36 mm bred og var laget av miljøvennlig polyetylen. Produktet hadde også fått en amerikansk miljøpris.
Opphav og kilder: Logistikk & Ledelse nr. 11-1995