INNLEGG: Hvor lenge skal vi gamble med sikkerheten på veiene?
TUNG DEBATT: T.I.A. Norge er en interesseorganisasjon for yrkessjåfører i Norge. Innlegget er signert av Joar Hagen, organisasjonens leder.
Ansvaret ligger hos politikerne.
Mandag 15.august kollapset broen på FV 254 over Lågen, heldigvis uten at menneskeliv gikk tapt. Broen er forholdsvis ny (åpnet 15.juni 2012). Dette er en skandale, og det er ikke den eneste brua som har kollapset i nyere tid.
I tillegg til potensielt livsfarlige bruer har vi mange strekninger i Norge som er særdeles rasfarlige, f.eks. E-6 ved Snåsa og mange strekninger i vest og nord
Rådgivende ingeniørers forening (RIF) anslår at det er behov for ca 700 milliarder kroner til vedlikehold og helt nødvendige oppgraderinger på Fylkesvei-strekninger, ca 300 milliarder kroner til vedlikehold og opp-graderinger av kommunale veier og til vedlikehold og nødvendige oppgraderinger av riksveinettet er det behov for ca 1100 milliarder kroner.
Statens Vegvesen er klar over problemet og behovet
Men uten bevilgninger kan ikke jobbene settes i gang. Hva gjør så våre folkevalgte politikere? Jo de reduserer bevilgningene til vedlikehold, men igangsetter gigantprosjekter for å erstatte ferger med undersjøiske tunneler. Nå må vi alle kreve at våre sentrale myndigheter tar grep og viser ansvar ved å åpne kassaskapet for helt nødvendige prosjekter som vil øke sikkerheten for alle som ferdes på det norske veinettet.
T.I.A. Norge er i prinsippet ikke uenige i at det skal spares penger der det er mulig, men sparekniven må ikke slipes så skarp at den også skjærer vekk sikkerheten i vår samferdsel. Alle, også vi, er enige i SVV sin nullvisjon for alvorlige trafikkulykker som medfører personskage eller tap av liv, men igjen er det opp til politikerne å sørge for nødvendig finansiering av nødvendig vedlikehold, oppgraderinger og nybygginger.
Etter dødsulykken på E-18 ved Arendal
En lastebilsjåfør ble påkjørt og drept da han gjorde et helt nødvendig stopp langs en forholdsvis nybygget motorve. Heri påpeker Havarikommisjonen at veien hadde blitt bygget uten tilstrekkelig bredde på veiskulderen. Hadde veien blitt bygget etter de krav som SVV setter i sine håndbøker hadde sannsynligvis ikke ulykken skjedd. Men for våre politikere er det vesentlige å spare penger og derfor roser de Nye Veier opp i skyene fordi de bygger billigere enn det SVV ville gjort. Men når resultatet er at sikkerhetskravene reduseres for å spare penger, da kan ikke T.I.A. Norge stille seg bak denne hyllesten av billigere veibygging,
Man kan ikke føle seg trygg når man trafikkerer norske bruer, det er brukollapsen et tydelig bevis på. Redusert reisetid er ikke det viktigste i vårt samfunn.
Redusert framføringstid er viktig også for T.I.A. Norge, men for oss er en vei steng av ras et mye større problem enn en fergetur. Hittil har vi vært heldige, nesten uhørt heldige med tanke på alle ras som har gått uten at det har truffet et kjøretøy, men vi spør politikerne: Hvor lenge kan vi gamble på at flaksen holder? Når prioriteringslistene skal settes opp må sikkerhet stå foran redusert reisetid. Den såkalte samfunnsøkonomiske gevinsten lar seg enkelt beregne når man ser på reisetid, men kostnadene ved at mennesker blir skadet eller drept er mye verre å beregne.
Bruker man statistikker, og det gjør man jo, så betyr det i praksis at man regner med at det fortsatt kan gå mange ras uten at kjøretøy blir truffet og da blir den samfunnsøkonomiske gevinsten ikke så stor. Men statistikkene tar ikke med seg at antall kjøretøy langs veiene øker og at av den grunn vil sannsynligheten for at et kjøretøy er på feil sted til feil tid og blir tatt av et fremtidig ras også øke.
Ordet skandale brukes mye om norsk veinett og mangel på vedlikehold og det er en grunn til det. Det finnes ikke noe annet ord som beskriver standarden på veinettet og veivedlikeholdet.
Trafikksikkerhet er i avhengig av forutsigbarhet
Når en sjåfør manøvrerer sitt kjøretøy enten det er stort eller lite er man avhengig av at det man møter er det man forventer. Ingen skal behøve å forvente å få et ras i hodet, om vinteren skal man ikke forvente at kjøreforholdene brått endrer seg når man passerer grensen til en brøytrode, disse grensene er jo ikke skiltet så endringen kommer som en overraskelse på de fleste.
Stort sett er de personene som er ute og vedlikeholder våre vinterveier dyktige og ansvarsbevisste, men så lenge man bruker sparekniven og detaljregulerer jobben med antall gram sand eller salt som skal legges ut på veien er det ikke åpnet for at lokalkjente sjåfører som vet hvor problemene dukker opp kan gjøre som man gjorde før alt ble detaljregulert fra et skrivebord. Vi kjenner vel alle til sanne historier hvor man ringer veitrafikksentralen og gir beskjed om dårlige kjøreforhold og får til svar at de skal sendes ut en friksjonsmåler før det tas grep. Utallige er de avisartikler hvor politiet etter at en ulykke har skjedd sier at de har rekvirert strøbil. Det er for sent når ulykken allerede har skjedd. Krav om reduserte kostnader og miljøhensyn gjør at trafikantene ikke får forsvarlige kjøreforhold.
Hvordan nå målet i nullvisjonen?
Det må nok tas mange grep for å nå dette målet, men det viktigste grepet er bedre veier ved økt satsing på nye veier med full bredde, mer utbygging av strekninger med 4 felt og økt satsing på vedlikehold. Det største problemet blir å få stortingspolitikerne til å forstå at det vil koste penger å oppfylle nullvisjonen så det første skrittet i riktig retning må bli økte bevilgninger og en prioritering i Nasjonal transportplan som tar utgangspunkt i sikkerhet, ikke i kortere reisetid. Med økt sikkerhet oppnår man færre ulykker og derved også færre uplanlagte stopp i trafikken. En planlagt fergetur kan ikke sammenlignes med å få en stopp som følge av en ulykke.
Døgnkontinuerlig drift av hele veinettet.
Transportårene er ethvert samfunns blodårer. Vi er alle helt avhengige av at transportårene fungere hele døgnet. Fergene må derfor driftes hele døgnet slik at ikke viktige transportårer stenges i timevis hvert eneste døgn. På sikt vil undersjøiske tunneler kunne bedre dette, men som skrevet flere ganger lenger opp: Sikkerhet først.
Opphav og kilder: Innlegg fra TIA Norge