Brannfakkel: Klimautslipp kan ikke beregnes, det må måles
MÅLING MÅ TIL: I klimakampen er det rett og slett viktig at vi ikke regner oss bort.
All omstilling smerter. Skal vi ta bærekraft på alvor, vil det smerte - ekstra. Det vil kreve en innsats gjennom hele verdikjeden.
Nesten alt utslipp, er behovsbasert. Klær, mat, transport eller bolig. Det er få varer som er påtvunget. Kanskje sosialt, men det er et skapt behov. Kjøper må ta ansvar og kostnaden.
Noen blir riktignok tvunget til å bo 4 personer på 20 m2. Men andre trives best på 200, eller noe imellom. Fattigdom kan være avgjørende for det.
I dag bygges det i vesten med høy tech-standard. Det betyr gode materialer, som slår positivt ut på strømregningen for oss i nord. Men det koster.
På en byggeplass...
En byggeplass blir mer miljøvennlig med elektrifiserte anleggsmaskiner. Noen jobber iherdig med å redusere avfall under byggeprosessen.
I sum reduseres avtrykket på nye bygg.
Mest fordi vi har ansvarlige byggherrer og entreprenører som tar miljø på alvor. Men det er ikke de som skal ta regningen.
Til syvende og sist, tror jeg kjøperen av leiligheten, eller byggeprosjektet må betale en CO2-avgift. En avgift, må beregnes for selve oppføringen/rigg.
Men det største avgiften ligger i materialene.
Legg bort regnestaven
Her er det viktig at vi ikke regner oss bort. Ta eksempelvis en dør.
En dør fra en produsent vil ha samme varenummer, GTIN. GTIN er forkortelsen på strekkoden som du skanner av i kassa hos f.eks. XL-BYGG.
En dør består av ulike komponenter. Lim kan være en komponent.
Døren beholder samme GTIN, uansett om limet kommer fra Kina eller Sverige. Men CO2-ekvivalentene er vidt forskjellige.
Hvis man lar CO2-ekvivalenten ligge i et felles register, blir det statisk.
Ergo er det ingen insentiver for produsenten, eller kjøper, om limet kommer fra Kina eller Sverige.
GTIN+batch - eneste måte å regne ut CO2
Dørprodusenten må i tillegg til varenummer (GTIN) også legge med et batch-nummer. Og det nettopp disse to verdiene, til sammen, som skal danne grunnlaget for CO2-beregningen.
Dette er en standard som har vært tilgjengelig i over 30 år.
Jarlsbergosten var trolig det første produktet som hadde denne kombinasjonen. 1.1.1994.
Deler av byggevarebransjen har allerede tatt i bruk standarden. GS1-128 heter selve strekkodestandarden. Dette er en del av NEB supply.
Når bygget er ferdig, vil det derfor være enkelt å hente ut det totale avtrykket for hver boenhet eller kontor, og CO2-avgiften kan påføres fakturaen. Og ikke minst dokumentert.
Sirkularitet i praksis
Et like viktig moment, er at batch også vil si noe om fremtidig gjenbruk og destrueringsmetode.
Det vil være av betydning om døren har trevirke fra Norge eller f.eks. et sted i Asia i forhold til hvor døren kan gjenbrukes etter 30 år.
Kan en dør, med treverk fra Norge, kunne brukes 30 år til i f.eks. Afrika fordi den blir utsatt for mindre væreksponering? Hvordan var overflatebehandlingen? Hvilken GTIN+batch? En batch som viste seg å ikke holde mål? Eller en batch som trenger spesialdeponering?
GTIN eller NOBB er rett og slett ikke godt nok.
Det er produsenten som har nøkkelen, men ikke kravstiller
Det er forholdvis enkelt for produsentene å dokumentere innsatsfaktorer som f.eks. lim og maling.
Det er inngående GTIN+batch, som fortløpende scannes inn i produksjon. Endres limet, eller trevirket, endres også batch. CO2-ekvivalenten følger produktet, og blir dermed dynamisk.
Et bidrag til man får med seg, er at man kan dokumentere at man følger åpenhetsloven.
Uten råvareregistrering til halvfabrikata, eller ferdigprodukt, blir det nesten meningsløst å dokumentere noe som helst. Alt er basert på antagelser.
GTIN+BATCH må innføres nå, og gjerne sammen med blockchain. Teknologien og kunnskapen finnes.
Opphav og kilder: Innlegg fra Jan Erik Evanger, APX Systems