Kristina fra Oppdal: - Jeg brenner veldig for rekruttering til yrket
Av Eivind Bye
KJENDISENE PÅ VEIEN: I helgen sakset et vogntog og kjørte av E6 ved Grong. Yrkessjåfør Kristina Elisabeth Nødset Kristoffersen løp ut for å hjelpe kollegaen, men måtte i stedet dirigere trafikken og purre på både politiet og Vegtrafikksentralen.
Kristina Elisabeth var på gang til å bli presentert i serien Menneskene på veien på tungt.no, da hun dukket opp i flere nettaviser. Tungt.no gjør derfor en ny vri og lanserer KJENDISENE PÅ VEIEN. Her blir du mer kjent med yrkessjåføren som er ganske oppgitt etter hendelsen på E6 ved Seterhaugen i Grong.
Nrk.no skrev i går at Kristina og hennes kollega var på vei sørover med hvert sitt vogntog da ulykken skjedde. I bakspeilet så hun at kollegaen sakset og kjørte av E6.
- Jeg stoppet og kom meg ut av bilen min for å hjelpe. Det var så glatt på veien at jeg falt, sier Kristina.
Hun sjekket kollegaen sin, og startet å dirigere trafikken. Hun ringte også Vegtrafikksentralen og politiet, men det tok flere timer før bilberger og trafikkdirigenter kom til stedet.
- Jeg ringte flere ganger, men fikk bare beskjed om at de straks kom til stedet. Det tok lang tid.
- Jeg har ikke tatt kurs i trafikkdirigering, men ble stående alene i en arbeidsjakke og ved en varseltrekant på E6 midt i Norge i fire timer. Slik skal det ikke være, sier Kristina til nrk.no.
Etter fire timer var bilen berget og de kunne kjøre videre sørover langs E6.
- Jeg brenner veldig for rekruttering til yrket
Nå skal du få bli bedre kjent med Kristina, og hvordan hennes liv som yrkessjåfør startet.
- Sjåfør: Kristina Elisabeth Nødset Kristoffersen
- Bosted: Bor på Oppdal, er opprinnelig fra Sogn.
- Kjører: Langtransport over hele Norden.
- Bil: Scania R580 2014-modell (Aka Blue Shadow), med HRD maskintralle med utrekk.
- Transporterer: Alt som går på åpen semi.
- Kristina har kjørt lastebil i åtte år, og kjører til daglig for Oppdal Graving og Transport (OGT).
- Instagram: @truckergirlxx
"Interessen min for kjøretøy generelt har alltid vært stor. Jeg drømte om å bli langtransport-sjåfør som lita, men gikk faktisk tre år på musikklinje før jeg tok spranget og hoppet inn i yrket som lærling. Jeg har ikke angret ett sekund.
Jeg startet i Oppdal Graving og Transport i juni 2022. Før det kjørte jeg fast rute mellom Sogndal og Indre Arna for Asko. Uka før jeg skulle begynne i OGT så ringte sjefen og sa "Eg har kremtur til deg til første turen din, husk du kan sei nei om du ikkje vil, men turen går igjennom Sverige og Finland opp til Tromsø med to dumpere, du skal losse i Tromsø, hotell til søndagen og samme lasset ned igjen."
Så der satt jeg, med fem år som distribusjonssjåfør på Asko pluss annen distribusjon før det. Og plutselig skulle jeg kjøre semi, noe jeg aldri hadde gjort før, og i tillegg var det en åpen maskintralle.
Jeg tok utfordringen på strak arm og tenkte: "jaja, får god tid på å bli kjent med bil og tralle i hvertfall". En uke senere satt jeg kursen nordover, og man kan si at læringskurven var bratt. Jeg kom til Tromsø på en onsdag, lossa dumperene, parkerte settet og fikk utforske Tromsø fram til søndagen. Da lastet jeg opp samme lasset, og kjørte det sørover igjen.
Jeg hadde en utrolig fin og lærerik tur, og læringskurven har bare gått oppover etter det. Jeg har etter det hatt noen spesielle lass som en minerydder, flett ny borrerigg og diverse andre spennende oppdrag. Det er alltid gøy med nye utfordringer.
I hverdagen som yrkessjåfør er det viktig for meg at både jeg og mine medtrafikanter er trygge, og at jeg trives med det jeg gjør.
Jeg brenner veldig for rekruttering til dette yrket, og jeg liker å fremheve alle yrkets sider på sosiale medier. Alt fra de fine turene og opplevelsene, til dårlige veier, dårlig med døgnhvileplasser og toalettmuligheter langs veien.
Også samholdet i yrket er viktig. Jeg bruker mye tid på det digitale sjåførsambandet (Veiens venner), der man snakker med sjåfører rundt om i hele Norden. Det er en fin plattform for å få informasjon om alt som skjer langs vei. Det kan være om døgnhvileplasser, stengte veier, føremeldinger ogleveringsplasser, og ikke minst det å kunne være sosial med kolleger. Da hverdagen som yrkessjåfør av og til kan være litt ensom.
I Norge så er min absolutte favoritt å kjøre nord i Norge. Det er noe spesielt ved det; naturen, vegane, folka.
De få gangene jeg har litt fritid bruker jeg det som regel på å stelle med trekkeren, dulle med campingbussen min (Scania fra 1976), game eller være sosial med mine nærmeste. Det blir ikke så mye fritid når man kjører langtransport, og det er helt okay."
Opphav og kilder: Tungt.no