23948sdkhjf

Fjerner «Norwegian Gannet» 10.000 vogntog årlig fra veiene?

Styreleder i Trygve Tønjum Import AS peker på et viktig poeng i debatten.

Det har det siste året blitt skrevet mange artikler om den nye slaktebåten «Norwegian Gannet». En flytende produksjonslinje som bløgger og sløyer oppdrettslaksen ombord, på vei fra norske laksemerder, til Danmark, der laksen skal pakkes og sendes videre til markedet.

Et av argumentene for å selge den inn, er at denne båten fullastet vil erstatte 86 vogntog.

Det er her Trygve Tønjum, som gjennom importselskapet også er medeier i transportfirmaet KLM Termo, ønsker å utdype litt. Styrelederen har derfor kommet med følgende innlegg i debatten:

- Hav Line og Carl-Erik Arnesen må ha gjennomført svært mangelfulle evalueringer av termotransporten til Norge, når de hevder overnevnte for å tekkes alle som er opptatt av svært viktige problemstillinger om utslipp og miljø.

Selv om behovet for termovogntog for transport av laks til kontinentet er stort, så er behovet for termotransport inn til Norge vesentlig større. Dette illustreres best ved å analysere fraktratene. På en rundtur til Nederland betaler i dag transporten inn til Norge ca. 60 % og laksen ut fra Norge ca. 40 %.

Det betyr at frukt, grønnsaker, bær, blomster, frysevarer som kjøtt, bær etc. egentlig subsidierer transport av laks til kontinentet. Tidligere var dette forholdet motsatt. Utenlandske vogntog kan i dag også laste innenlands gods fra Østlandet til Vestlandet hvor de kan bli stående i dages vis å vente på lakselass for å slippe å kjøre tom tilbake til kontinentet.

10.000 tomme returbiler fra de norske byene til kontinentet vil på ingen måte bli «fjernet fra veiene». Man vil derimot oppnå at matvarene i Norge blir dyrere gjennom økte transportkostnader. Vårt selskap, som har hatt som oppgave å bringe frukt og grønt effektivt frem til norske kjeder med kjølebiler i nærmere 50 år, er vårt miljøansvar svært bevisst.

Vi har engasjert oss i lokale norske transportører med nye og energieffektive kjøretøy (nå 3,7 liter pr. mil) og vi benytter i størst mulig grad Fjordline til og fra Bergen/Stavanger–Hirtshals. Et opplegg som virkelig har bidratt til å «fjerne vogntog fra veiene».

Etter en tung oppstart går dette svært miljøvennlige prosjekt nå med overskudd, og vår norske hovedtransportør til Vestlandet hadde 950 vogntogreiser med Fjordline i 2018 hvor laks utgjorde det aller meste av reisene til Hirtshals. Det er flere andre norske transportører som har betydelig flere reiser enn vår transportør.

Fjordline har investert store beløp i moderne miljøvennlige, gassdrevne fartøy. Det er riktignok «rimeligere» å kjøre landeveien, men trekker man inn begrensningene i sjåførenes kjøretid/hviletid, antall sjåfører for å holde vogntogene uavbrutt på veien som også er av betydning for miljøet (redusert behov for trekkvogner), så er Fjordline vinneren både i økonomi og miljø.

Dersom laksevolumet blir drastisk redusert, kan det godt medføre at trafikkgrunnlaget for Fjordline blir såpass svekket at det massive transportvolum av både vogntog og privatbiler kommer tilbake på veiene og slike vurderinger må i all anstendighet trekkes inn i totalvurderingen.

Den miljømessige «gevinst» kan meget gjerne blir svært negativ for «Norwegian Gannet», og vi bør i hvert fall spares for lettvinte påstander som kan bli fatale for miljø og tusenvis av arbeidsplasser i Norge.

Her kan du lese mer om hvordan det hele er tenkt å foregå: https://www.kystmagasinet.no/nybygg/norwegian-gannet-blogger-og-slakter-hundre-tonn-i-timen/

Vi anbefaler til slutt et abonnement på TransportMagasinet. Klikk her.

Siste: Carl-Erik Arnesen og Havline svarer.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.109