Må parkere - usikkert når
Den 11. desember skrev vi at Vlantana Norge AS hadde fått varsel fra Nasjonal transportløyve i Statens vegvesen om mulig tilbakekallelse av løyver.
May Britt Solheim i Statens vegvesen presiserte da at det kun var sendt ut varsel om tilbakekallelse, ikke vedtak, og at Vlantana hadde frist til 6. januar med å svare på varselet.
Bekrefter tilbakekallelse
Fredag 3. januar tok tungt.no kontakt med Solheim i Statens vegvesen igjen. Vi spurte om det var mottatt svar fra Vlantana, og om det er sannsynlig at løyvene tilbakekalles.
Solheim svarte på SMS at hun ikke hadde tilgang til et eventuelt svarbrev for øyeblikket, men skrev likevel følgende:
- Løyvene vil bli tilbakekalt, men kan ikke si nå om vedtaket blir skrevet på mandag.
Dette betyr altså at løyvene skal tilbakekalles, men vi vet ikke når det skjer.
Vlantana Norge virker ukjent med avgjørelsen
Vi sendte også en forespørsel til daglig leder i Vlantana Norge, Terje Larssen, og spurte om det var sendt svar på varselbrevet, og hva han forventet ville skje når svarfristen utløper mandag den 6. januar.
- Vlantana Norge forholder seg til fristen fra SVV, og vil svare til Dem. Vi kan ikke si noe mer om svaret før SVV har mottatt det., skrev Larssen via SMS til tungt.no.
Dette kan tyde på at svaret fra Vlantana Norge AS er sendt, men at det uansett innhold ikke vil ha påvirkning på Statens vegvesen sin avgjørelse.
Veien videre
I august 2018 var Vlantana Norge AS innehaver av 180 godsløyver. I april 2019 var antallet redusert til 122, og i januar 2020 har selskapet kun 85 aktive løyver.
Selskapet har altså redusert aktiviteten betydelig før denne saken ble kjent.
Nå er det ikke usannsynlig at det kan trekke ut i tid før dagens aktive løyver faktisk blir tilbakekalt. Selskapet kan da få tid til å omstrukturere ytterligere. Den litauiske avdelingen vil tross alt være uberørt av hva Statens vegvesen nå foretar seg.
En viktig faktor i denne saken vil være hva Statens vegvesen velger å bruke som begrunnelse for tilbakekalling. I varselbrevet vises det til høyt antall brudd på kjøre- og hviletidsreglene, som igjen får følge for vurderingen av vandel.
Vi vet at Vlantana Norge er avslørt i omfattende juks med føring av lønn og lønnsutbetalinger.
Dersom det er kjøre- og hviletidsbrudd, og ikke lønnsforholdene, som blir brukt som grunnlag for tilbaketrekking av løyver, vil dette være et kraftig signal til hele bransjen.
Sannsynligheten kan da være stor for at vi i fremtiden vil se tilbakekalling av løyver som reaksjon, i vesentlig større grad enn vi har gjort til nå.
Det er ikke unormalt at det ved foretakskontroll avdekkes flere store og små brudd på kjøre- og hviletid. At alle ansatte har 50 % kontrakter og jobber 100 % - som ble avdekket i Vlantana Norge - er derimot en stor sjeldenhet.
Kanskje var det dette punktet som i denne saken burde veie tyngst?