Illustrasjonsbilde: TIA / Arne Fjerdingby

DEBATTINNLEGG: Meldingen var basert på en statistikk utarbeidet av SVV selv, og hovedbudskapet var at tunge biler sto for en økende årsak til stengte veier i vinterhalvåret.

T.I.A. Norge har bedt om innsyn i statistikken. Det viste seg at SVV kun har tall for to sesonger, og det er et syltynt grunnlag for å trekke konklusjoner.

Tallene viser at andelen stengninger forårsaket av tunge biler er stigende, hvilket SVV gjorde til sin hovedsak, men tallene viser også at det er lette biler som forårsaker flest stengninger og at det totale timetallet for stengninger har gått ned.

Statistikken er altså lite egnet til å trekke konklusjoner på - men med de tall som er tilgjengelige hadde SVV kunnet bruke både «Lette kjøretøyer forårsaker flest veistengninger» eller «Antall timer med stengte veier redusert» som overskrift.

Vi sjekker

Til tross for at SVV sin statistikk er mangelfull ble vår nysgjerrighet vekket. Vi ønsket å finne ut av hvorfor det er en slik økning av stengte vinterveier og hvorfor økningen hvor tunge kjøretøy er involvert er større enn økningen for lette biler selv om lette biler fortsatt forårsaker flest stengninger.

Vår første mistanke gikk til at det kanskje var værrelatert, og hvem her i landet vet mest om vær? Meteorologene selvfølgelig. Vi gjorde en henvendelse til Meteorologisk institutt og derfra kom det raskt en fyldig oversikt over når og hvor man hadde sendt ut farevarsel relatert til vind, snøfall og snøfokk de siste to vintersesongene.

Vi valgte å se på oransje farevarsel relatert til vind og snø. Oransje farevarsel betyr:

Du må være forberedt på alvorlige konsekvenser, og bør vurdere om det er trygt å gjøre det du hadde planlagt i områdene som er berørt av oransje farevarsel.

• I hele landet ble det for vintersesongen i 2021/2022 sendt ut 29 oransje farevarsel relatert til vind eller snø.
• I hele landet ble det for vintersesongen i 2022/2023 sendt ut 36 oransje farevarsel relatert til vind eller snø.

Vi kan uten videre slå fast at det har vært en markant økning av problemvær denne vinteren i forhold til forrige vinter. Faktisk er økningen i farevarsel på 58 prosent - hvilket er høyere enn økningen i veistengninger som var på 36 prosent

SVV valgte altså å gi en negativ fokusering på store bilers vinterproblemer og nevnte ikke med et ord at antall timer var redusert eller at tungbilene forårsaket færre stengninger enn lette kjøretøy. Det er nærliggende å stille spørsmål om hvorfor SVV velger å vinkle problemet slik.

Vi valgte derfor å se litt på statistikker fra OFV (Opplysningsrådet for veitrafikken) og der fant vi en forklaring til at økningen av veistengninger forårsaket av lette kjøretøy var mindre enn økningen av veistengninger hvor tungbiler er involvert.

Om fremkommelighet

Forklaringen er ganske enkelt at over 67 prosent av lette kjøretøy som selges har firehjulstrekk.

Nå skal ikke vi påberope oss å være eksperter på lette kjøretøy, men man trenger ikke å være ekspert for å kunne fastslå at en bil med firehjulsdrift har bedre framkommelighet på dårlig føre enn en bil som bare har tohjulsdrift.

Vi fant med andre ord logiske forklaringer på at antall veistengninger har gått opp og at veistengninger hvor tungbiler er involvert øker mer enn der hvor lette kjøretøy har forårsaket stengningen.

Man skal være svært forsiktig med å trekke konklusjoner etter statistikk for bare to år, men denne gangen valgte vi å se på de to årene som SVV brukte i sin statistikk før de la ut sin artikkel hvor de av uviss grunn valgte å framstille tunge biler som et voksende problem.

Kjære SVV: Problemet i vintertrafikken i Norge er oftest værrelatert og været forandrer seg mye fra år til år.

Dessuten er det også variasjoner i kvaliteten på vinterveivedlikeholdet. Anbudsbruken ved tildeling av vedlikeholdskontrakter kan nok være prisdempende og av den grunn være fristende for litt trange budsjetter i SVV, men et langt liv har lært undertegnede at billigst som regel ikke er best.

Og en ting til: Prøv å gå litt i dybden av problemene, ikke bare, nær sagt, automatisk fremstill tungbilene som et problem. Uten tungbilene ville de fleste av dere gå sultne og arbeidsløse.

Jan Høiback, T.I.A. Norge

Opphav og kilder: Innlegg fra Jan Høiback, T.I.A. Norge

KLIKK for alle artikler i Debatt innlegg kronikker.