Frykter utenlandske vogntog – men er redselen begrunnet?
REDSEL FOR TUNGTRANSPORT: Utenlandske vogntog kommer høyt på lista i spørreundersøkelse over hva norske bilførere frykter i trafikken. Ulykkesstatistikk tyder ikke på at redselen står i forhold til den virkelige faren.
Norstat har spurt et representativt utvalg på 1009 nordmenn fra hele landet om hva de bekymrer seg for når de setter seg bak rattet.
Undersøkelsen er utført for forsikringsselskapet Frende.
Spørsmålet som er blitt stilt, er følgende: «Hva bekymrer du deg mest over når du setter deg bak rattet?».
En klar tilbakegang
På femteplass i lista over svar kommer utenlandske vogntog, som 40 prosent av de spurte frykter.
En betydelig andel, men likevel en klar tilbakegang fra 2019, da YouGov utførte en lignende undersøkelse for Frende.
For i 2019 toppet utenlandske vogntog lista over det norske bilførere fryktet aller mest, med en andel på 55 prosent.
Men finnes det en rasjonell begrunnelse for at så mange frykter å møte utenlandske vogntog i trafikken?
Spørsmålet går til Marius Solberg Anfinsen, rådgiver og pressekontakt i Frende. Han legger vekt på at svaret er basert på følelser.
- Stort skadepotensial
- Vogntog er store og tunge og hvis det først går galt er det betydelig fare for store skader. Mange bilister synes nok det er skremmende å møte på store vogntog på veiene. Samtidig har vi sett mange vogntog som er dårlig skodd for norske vinterveier, og det er nok aspekter som spiller inn når folk spørres om hva de frykter på veiene, sier han.
Om det faktisk er slik at det er grunn til å frykte utenlandske vogntog i så stor grad, kan ikke Solberg Anfinsen si noe sikkert om. For å finne ut av det, må forsikringsselskapets tallknusere granske statistikk over innmeldte ulykker. I undersøkelsen ble det ikke spurt om bilførerne var engstelige for norske vogntog.
Færre nyhetsoppslag om utenlandske vogntog
Da den første spørreundersøkelsen fant sted i 2019, var det langt flere nyhetsoppslag om utenlandske vogntog og lastebiler enn det var i fjor. I 2019 ga søkeordene «utenlandsk vogntog» 744 treff i norske medier (1134 treff med lignende formulering). I 2022 var tilsvarende tall 83 treff (138 treff med lignende formulering). Disse tallene er hentet fra Retriever.
Dette kan tyde på at mengden av nyhetsoppslag er en faktor som skaper – eller for den siste undersøkelsens del, reduserer – bekymring for utenlandske vogntog.
Få utlendinger i dødsulykker
Tall fra Statens vegvesen gir ikke ferske svar på om det er reell grunn til å frykte utenlandske lastebiler. I en tidligere artikkel på Tungt.no siterte vi Statens vegvesen på at lastebiler hadde vært «involvert» i ti av 17 dødsulykker i første kvartal i år. Om disse lastebilene var utenlandske eller norske, var ikke spesifisert.
Og verdt å understreke: At lastebilene var «involvert», var ikke det samme som at lastebilene var årsak til ulykkene. Årsakssammenhenger var ikke spesifisert i tallmaterialet til Statens vegvesen.
En sammenstilling lagd av samferdselsdepartementet for noen år tilbake, gir noe mer håndfaste tall. Sammenstillingen viste at det var 140 dødsulykker med tunge kjøretøyer involvert i Norge mellom 2014 og 2018. 6,5 prosent av ulykkene ble utløst av tungtransport, ifølge en eldre nyhetssak fra ABCnyheter.no.
I under 2 prosent av dødsulykkene var sjåføren utenlandsk.
Rusede sjåfører skaper mest frykt
Mest bekymring i den nye undersøkelsen er det rusede sjåfører som skaper. 74 prosent av de spurte oppgir at de frykter å møte en sjåfør som er ruset.
- Det er en berettiget frykt, da nær 25 prosent av dødsulykkene skyldes ruskjøring, sier Elisabeth Fjellvang Kristoffersen i medlemsorganisasjonen MA – Rusfri trafikk til Aftenposten.
Deretter kommer folk som bruker mobilen mens de kjører (61 prosent), dyr i veibanen (60 prosent) og glatt føre (56 prosent).
Etter bekymringen for utenlandske vogntog på femteplass er lista slik:
- Vannplaning (40 prosent)
- Syklister (32 prosent)
- Fotgjengere og andre myke trafikanter (31 prosent)
- Folk som kjører forbi (20 prosent)
- Rundkjøringer (3 prosent)
- Ingenting (3 prosent)
Undersøkelsen viser dessuten at kvinner generelt er mer bekymret enn menn.
Opphav og kilder: Frende, Statens vegvesen, ABCnyheter