Gjerdetrøbbel: Transportbransjen risikerer å møte flere dyr på veien
Av Eivind Bye
TUNG SIKKERHET: Gjerdemontør og eier av HT Gjerde AS, Ragnar Vikingstad, ser store utfordringer i forhold til dagens gjerding og kvalitet på gjerder, og ønsker en ny og tydelig standard for gjerder i forbindelse med veiprosjekter.
– Oppdragsgivere nedprioriterer gjerdene, som settes opp i henhold til utdaterte minstekrav, sier Vikingstad.
Årlig settes det opp mange kilometer med gjerde i sammenheng med utbygging av nye veier i Norge. Ved oppføring av gjerder i forbindelse med veiprosjekter ligger det til grunn en prosesskode i håndbok R761 for «Standard beskrivelse for vegkontrakter», der det gis retningslinjer de ansvarlige selskapene må følge. Blant annet på materialer og metode. Samtidig foreligger det en «Forskrift om gjerde ved offentlig vei», som er de gjeldende reglene for gjerding i Norge.
Vikingstad har over ti års bransjeerfaring og har stått for montering av flere titalls kilometer gjerder i hele landet.
– Kravene til kvalitet på og montering av gjerder holder dessverre ikke mål i 2023. Utilstrekkelige gjerder og monteringsrutiner skaper unødvendige vedlikeholdsutgifter og konflikter, og er i tillegg en direkte sikkerhetsutfordring for både husdyr og ville dyr, sier Vikingstad.
Følger ikke loven
Vikingstad mener at oppdragsgiverne i dag bevisst nedprioriterer gjerder i sine vei- og anleggsprosjekter. Dette er mye på grunn av manglende kunnskap, men også fordi det er penger å spare. At prosesskoden som anleggsbransjen må følge ikke stemmer overens med den gjeldende «Forskrift om gjerde ved offentlig vei», gjør utfordringen bare større.
– Det er i dag store avvik mellom forskriften og anleggsbransjens egen prosesskode for oppsetting av gjerder. Vegvesenet krever for eksempel 5 cm diameter på gjerdestolper, mens gjeldende forskrift sier minst 7,6 cm. Prosesskoden følger altså ikke loven, noe som selvsagt skaper forvirring og er problematisk, sier Vikingstad.
– I tillegg, og til forskjell fra andre leverandører, finnes det i dag ingen krav til dokumentert kompetanse for oppføring av gjerder. Da kan man bygge gjerder uten noen som helst erfaring, noe som ofte skjer, sier Vikingstad.
– Se til Storbritannia
En annen utfordring er hva Ragnar Vikingstad omtaler som lite tilfredsstillende og uklare krav til kvalitet på et gjerde.
– Forskriften stiller krav som ikke er høyere enn den laveste kvalitet som blir levert i markedet, for eksempel to millimeter tykkelse på tråd. Prosesskoden på sin side henviser til bruk av et sekskantnett som er beryktet for å være dødelige for dyr, blant annet små lam.
– I Storbritannia, der det bygges i såkalt High Tensile, brukes det vesentlig sterkere materialer i gjerdene. Det stilles krav til denne standarden for gjerding langs veier i hele landet, noe som er et godt eksempel til etterfølgelse, mener gjerdemontøren.
Må ha en bransjestandard på plass
Konsekvensen av lav kvalitet er at mange av dagens gjerder krever vedlikehold etter kun tre års bruk. I henhold til gjeldende forskrift er det også uklart hvem som har ansvar for forsvarlig vedlikehold av gjerdene etter montering, forklarer Vikingstad.
– Kort fortalt er kravene til gjerder i veiprosjekter utdaterte. Vi ønsker oss myndighetene og anleggsbransjen på banen, og en klar standard både på kvalitet og montering av gjerder. Dette vil spare samfunnet for store vedlikeholdsutgifter, kostbare konflikter, unødvendige utslipp, bilulykker og tapte dyr, avslutter Vikingstad.
Opphav og kilder: HT Gjerde