Krafttilgang er viktig for å oppnå målet om reduserte klimagassutslipp. Illustrasjonsfoto: Bård Asle Nordbø/Statens vegvesen.

KRAFTPRODUKSJON: En ny rapport konkluderer med at det er betydelig potensial for kraftproduksjon langs både vei og bane.

Rapporten Muligheter for kraftproduksjon i forbindelse med bygging av vei og jernbane er én av fire rapporter utført i Kunnskapsprogrammet for Utslippsfrie anleggsplasser, som er et samarbeid mellom de tre etatene.

Rapporten konkluderer med at det er et betydelig potensial for kraftproduksjon langs både vei og bane.

Bærekraftig utnyttelse av areal

– Opprinnelig tenkte vi at fornybar kraftproduksjon skulle bidra til å supplere eksisterende krafttilgang ved byggingen av ny vei. Men vi ser at den fornybare kraften vil kunne brukes i lang tid etter at utbyggingsprosjektet er ferdig, uttaler Per Fjeldal, klimarådgiver i Statens vegvesen.

– Det er positivt at arealene en vei tar kan bidra til kraft som vi trenger mye mer av i tiden som kommer, tilføyer han.

Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen jobber for tiden med en handlingsplan for å oppnå 55 prosent reduksjon av direkte klimagassutslipp innen 2030. For å oppnå dette målet er det nødvendig å sikre mer kraft til elektriske anleggsmaskiner og lastebiler. 

– For oss er det fint om vi kan bidra til å dekke opp for merforbruket av strøm som anleggsplassene og veitrafikken bidrar til i tiden som kommer, sier Fjeldal.

Noen konklusjoner fra rapporten

Rapporten påpeker at det er viktig å vurdere mulighetene tidlig i planarbeidet og fokusere på potensialet for kraftproduksjon fra sol- og vindkraft. Synergier med vannkraft og andre energikilder omtales også kort.

Solkraft er en moden teknologi. Noen spesielle fordeler med solkraft er at paneler kan installeres raskt og nesten hvor som helst. I Norge har solkraft, så langt, hovedsakelig blitt montert på bygninger, mens i våre naboland finnes også en del bakkemonterte solkraftverk. Det finnes også eksempler utenfor Norge der solkraft er bygget i tilknytning til vei og jernbane noen eksempler beskrives i rapporten. Solceller kan installeres i støyskjermer og på tak så vel som på bakken langs vei og bane.

Vindkraft er også en moden teknologi der storskala horisontalakslede vindturbiner er mest utbredt. Vindkraft har skapt debatt i Norge blant annet fordi det er arealkrevende og fordi turbinene er synlige over store avstander. For å skape minst mulig debatt kan vindkraft bygges i industrialiserte områder, der installasjonene ikke i samme grad kommer i konflikt med naturvernhensyn. Men det er samtidig viktig å unngå tettbygde områder, av hensyn til blant annet støy. Av eksemplene som finnes på vindkraft i tilknytning til vei og bane er de fleste større vindturbiner som er en del av en vindpark.

Områder langs vei og bane er attraktive

– Områder langs vei og bane er attraktive for fornybar kraftproduksjon av flere grunner. Enkel tilgang på arealene er en stor fordel – dette letter service og vedlikehold. Tilgang på strøm- og signalnett og offentlig eierskap er andre fordeler, sier Fjeldal

På den annen side peker rapporten på noen barrierer for utnyttelse av infrastruktur til fornybar kraftproduksjon. Ett sentralt krav er at installasjonene ikke skal medføre sikkerhetsrisiko, ikke minst for trafikantene.

Rapporten foreslår noen punkter for videre arbeid, som blant annet innebærer at kraftproduksjons­potensialet kartlegges nærmere og at det sees nærmere på et mulig standardisert design for integrering av fornybar kraft i vei- og bane infrastruktur samt at krav til konstruksjoner harmoniseres.

Dersom kraftproduksjon skal integreres ved bygging av ny vei bør man legge et grunnlag allerede under utarbeidelse av kommunedelplan.

– Det kan med andre ord gå litt tid før de første installasjonene blir å se i Norge, avslutter Fjeldal.

Opphav og kilder: Pressemelding fra Statens Vegvesen.