Helges Maskinstasjon: Først og størst
AM PÅ TUNGT: Artikkelen ble første gang publisert i AnleggsMagasinet #4-2009.
Vi treffer Helge Hamre og noen av de ansatte under overleveringen av bedriftens nye Kato HD 2045, den største maskinen fra KATO som er solgt i Europa til nå.
Litt spesielt er det at det var Helge Hamre som signerte kontrakten, i og med at han også var
den aller første i Europa som kjøpte maskin fra KATO i sin tid, tilbake i 1987.
– Min far kjøpte den første dieseltraktoren med kompressor i 1953 og traktorgraver året etter. Da var jeg 9 år og ble lett revet med, forteller Helge.
Som 14-åring var han med og gravde grøfter i den nye Ulrikstunnelen, jernbanetunnelen mellom Bergen og Arna.
– Jeg husker jeg gravde i tunnelen om ettermiddagene etter skolen, og lastet opp bilene med traktorgraveren til broren. Etter at jeg var ferdig med skolen, gikk jeg rett på anlegg, minnes han og ramser opp anlegg han husker fra sin tidlige karriere.
I 1972 ble Helges Maskinstasjon en realitet og har vokst seg frem til det vi ser i dag. Tross mye reising på anlegg, har han rukket å få tre sønner, hvorav Harald og Ingmar i dag er med i den daglige driften av firmaet. Nummer tre tok en litt annen yrkesretning og tar hånd om kontorarbeidet i 50 % stilling.
Afrika
Helge Hamre har en egen evne til å sikre seg i nedgangstider. På en fest i 1989, da verden stoppet opp for norske entreprenører, traff han en kar som trengte hjelp i utlandet. Helge var med på notene og hadde snart skrevet kontrakt på en jobb med telekommunikasjonsutbygging for NERA i Libya.
Foto: Frode Tellevik
– Vi skulle i utgangspunktet være der ett år, men vi ble der faktisk i nesten fire. Gadaffi holdt på med å legge 350 mil med gigantiske vannrør gjennom hele Libya, fra verdens største ferskvannsreservoar som ligger midt under Sahara. Prosjektet ble kalt ”The Great Man-Made River”, og regnes som det kanskje største prosjektet i verden. Et rør veide 77 tonn, og var sju meter langt og fire meter innvendig i diameter. I forbindelse med denne rørgaten skulle det bygges ut telekommunikasjon og det var der vi kom inn i bildet, forteller Helge.
Jobben besto i hovedsak av grunnarbeid og støping av fundamentene. Helge’s Maskinstasjon hadde med seg 200 tonn utstyr fra Norge, alt fra lastebiler til spisebestikk, og fullførte den krevende jobben med stil.
Foto: Frode Tellevik
– Når vi skulle støpe fundamenter, blandet vi ved hjelp av et mobilt blandeverk. I de største bunnplatene gikk det med 200 kubikk med betong. Og kvalitetskravene der nede var meget strenge. Blant annet godtok de ikke en liten rustflekk på armeringsjernet, eller tre millimeter for lite overdekning når vi støpte. Jeg husker det gikk med 1600 sekker sement i en slik bunnplate. Disse måtte vi kjøre 240 mil for å hente. Så når jeg sier til folk at jeg har kjørt sand i Sahara, er det faktisk sant. Vi kjørte 75 mil tur/retur for å hente singel og sand til blandeverket. Sanden i ørkenen kunne vi ikke bruke til støping. Og for å toppe det hele måtte vannet til betongen være destillert.
Ny tur
Som far så sønn. Nylig var det Harald som var på fest og traff mennesker som ville ha dem til Tunis i Afrika. Denne gangen skal de knuse deler av et fjell på mange millioner kubikk, som skal brukes til å fylle ut et gedigent område til byggeformål. 50-tonneren skal mate knuseverket med Harald Hamre og Vidar Lindkvist bak spakene. Når dette leses er de allerede på plass. Det blir nok en artig historie ut av denne turen også. Den gode gamle KATO’en som nyter pensjonistlivet i Bergen har nok gitt 50-tonneren noen gode tips med på veien. Helge forteller om da han måtte belte 17 kilometer hver vei for å dra opp en tankbil som hadde kjørt seg fast i sanden i Sahara. Og om den gang på Austevoll da steinfyllingen ga etter og maskinen havnet under vann.
Foto: Frode Tellevik
– Da jeg kjøpte den, som første i Europa, fikk jeg tatt med i kontrakten at om noe skulle ryke, pliktet Motorsalg å skaffe meg en tilsvarende maskin til den er i gang igjen. Vi tok imidlertid ikke med hvor lang tid dette skulle gjelde, så det gjelder vel egentlig fortsatt, ler Helge.
Maskinen har vært verdt pengene og klausulen i kontrakten har aldri kommet til nytte.
– På Austevoll var den i sjøen i nesten to døgn. Vi fikk den på land, fikk tømt ut alt saltvann i motoren, skiftet filter, starter og batterier og startet opp igjen og fortsatte jobben. I dag har maskinen gått 35.000 timer. Den maskinen kommer jeg aldri til å kvitte meg med, fastslår Helge.
Den første har parkert, mens den største har dratt til Afrika. 50-tonneren er den niende i stallen KATO hos Helge Hamre og hans ansatte.
Opphav og kilder: AnleggsMagasinet #4-2009.
