Får Elbilforeningen bestemme, blir det snart bare elektriske lastebiler
TUNG ELEKTRIFISERING: Norsk elbilforening har rettet blikket mot lastebilene. Det er ikke teknologien som begrenser elektrifiseringen – det som må til, er ny politikk med tøffere mål, mener foreningen.
Elbilforeningen oppgir at den har over 120.000 medlemmer og presenterer en stab på 56 ansatte på sin nettside. I drøyt 25 år har foreningen jobbet for å elektrifisere transportsektoren.
I forbindelse med Arendalsuka slapp foreningen en rapport på 32 sider med mål og anbefalinger for hvordan tungtransporten kan elektrifiseres raskere. Norges nye mål, ifølge Norsk elbilforening, bør være at i 2027 skal 50 prosent av alle nye lastebiler være nullutslipp, og i 2030 skal alle nye lastebiler være nullutslipp.
Mange av anbefalingene i rapporten vil koste det offentlige penger. Rapporten beskriver ikke hvor mye penger det totalt sett kan være snakk om.
Ikke teknologien, men politikken som begrenser
Rapporten peker på at den tekniske utviklingen har gått fort de siste årene, og foreningen mener at det teknisk sett er fullt mulig å legge om til nullutslipp også for lastebiler fram mot 2030.
Til grunn for dette legger rapporten blant annet at elektriske lastebiler har fått batterier med mye større kapasitet i dag enn de hadde for få år siden.
«Med dagens kjøretøy, inkludert de som forventes på markedet de neste to årene, vil det faktisk være mulig å elektrifisere størsteparten av kjøretøyparken», heter det i rapporten.
Det som må til dor å få til dette, ifølge Norsk elbilforening, er en ny og mer ambisiøs politikk.
I rapporten refererer Norsk elbilforening hyppig til en annen rapport, nemlig «Elektriske lastebiler – teknologiutvikling, kostnader og barrierer» som kom i juni og var lagd av Miljøverndirektoratet og Statens vegvesen. Også denne rapporten, som Tungt.no har omtalt tidligere, foreslår at det ikke skal selges diesellastebiler etter 2030.
Elektriske lastebiler blir snart lønnsomme – men det er ikke nok
Blant det Norsk elbilforening viderebringer fra rapporten til Miljøverndirektoratet og Statens vegvesen, er en lønnsomhetsvurdering.
I den heter det at lastebiler til lokal og regional transport, med lastebiler på cirka 26/28 tonn, kan være lønnsomme allerede i 2025. Fra 2028 kan også massetransport med 44-tonns lastebil og langtransport med 50-tonns trailer være lønnsomt.
Men at elektrisk tungtransport snart kan bli lønnsomt, framstår ikke som nok. Det som må til, er en helt ny virkemiddelbruk, mener foreningen. Her er anbefalingene:
- Enova bør øke støtten til opp mot 80 prosent av merkostnaden (i dag inntil 40 prosent)
- Mer støtte fra Enova til depotlading, der de små bør få mer enn de store
- Veiprising må innføres så snart som mulig – den som forurenser mest, skal betale mest
- Elektriske lastebiler bør få bompengefritak
- Elektriske lastebiler bør ha full tilgang til kollektivfeltet
- Kommuner skal få lov til å opprette nullutslippssoner
- Det må stilles krav om at varer og tjenester som kjøpes inn av det offentlige, skal leveres med nullutslippskjøretøy
- Hurtigladestasjoner for elektrisk lastebil må bygges ut fort, og de må være dimensjonert slik at de seinere kan oppgraderes til superrask lading (megawatt)
- Arbeidet med bookingsystem for tungbillading må følges opp
For å gjøre diesellastebiler mindre lønnsomme, anbefaler Norsk elbilforening – i tillegg til veiprising – at det innføres engangsavgift som for eksempel kan være basert på CO2- og NOx-utslipp.
Ønsker mer forutsigbarhet
I anbefalingene legges det også vekt på at Enovas rolle må være mer forutsigbar. Dette gjelder både støtte til kjøp av kjøretøy og støtte til depotlading. Salgsmål bør være en del av Enovas mandat, mener foreningen.
Tungt.no har tidligere spurt Enova om statsforetaket er uforutsigbart med vilje.
Mange av anbefalingene i rapporten vil koste det offentlige penger. Rapporten beskriver ikke hvor mye penger det totalt sett kan være snakk om.
- Vi har ikke regnet på det, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening.
Ikke bare kostnader - staten kan få inntekter også
- Kostnadene kommer helt an på hvordan virkemidlene skrus sammen. Veiprising og engangsavgift kan bidra med inntekter til staten. Noe er støtteordninger som koster penger, andre virkemidler gir inntekt, og noe koster svært lite, som for eksempel å la utslippsfrie lastebiler bruke kollektivfelt. Også krav satt ved offentlige innkjøp er billig - det viser erfaringer fra Oslo kommune, sier Bu.
Om Enovas evne til å kunne øke støtten, sier Bu følgende.
- Enova har ganske store budsjett. Om de ikke er store nok, må de økes. Vi må få til kuttene, for det er vi forpliktet til å greie. Innen tungtransport kan vi få store potensielle kutt, sier Bu.
Opphav og kilder: Rapport fra Norsk elbilforening, tidligere artikler på Tungt.no