Mitt første byggeprosjekt: Hans Olav Storkås
I vår spalte «Mitt første byggeprosjekt» tar vi for oss diverse, høyprofilerte personer innen bygg- og anleggsbransjene og tar for oss høydepunkter i karrierene deres.
___________________________________________________________________
Det nærmer seg tre tiår siden navnet Hans Olav Storkås først begynte å dukke opp innen norsk anleggsindustri. Fra 1. juli av ble han valgt som daglig leder for NRC Group etter å ha vært konstituert daglig leder siden mars. Før det har han vært innom flere av de største navnene som AF Gruppen og YIT (daværende Lemminkäinen). Sistnevnte havnet han for øvrig hos etter at de kjøpte opp firmaet han selv var med på å starte – Risa Rock.
Men det første møtet hans med bransjen var allerede i 1990. Etter utdanning hos NHT fra 85-89, et diplom på to fullprofilsboremaskiner hos Statkraft oppe ved Svartisenanleggene og et relativt kortvarig opphold i militæret, havnet gvarvingen hos Veidirektoratet som avdelingsingeniør på anleggskontoret.
- Man kan si at det var den første tilnærmingen min til anleggsbransjen, forteller Storkås til Building Supply når vi møter ham en august ettermiddag hos hovedkontoret til NRC Group, på Lysaker utenfor Oslo sentrum.
- Der var jeg stort sett på anleggskontoret. Oppå der fikk jeg jo dratt inn på de fleste veikontorene og gjort meg kjent med vegvesenet og andre organisasjoner her og der, særlig typisk innen anlegg, da. På anleggskontoret satt jeg involvert i en god del anbud, egne regikalkyler. Vegvesenet drev jo med egne regiarbeider på den tiden med ganske stor utstrekning, særlig på vestlandet. Særlig innenfor tunnel og den biten. Så jeg fikk et ganske bra nettverk der.
Men det første ansvaret som entreprenør fikk han først noen år senere, da han i 95 begynte i Statkraft Anlegg. Her var det en del småprosjekter som gjaldt, som var de første prosjektene han først hadde ansvar for selv.
Det var en ganske god ballast ganske fort.
- Vi drev med en god del damrehabiliteringer, hvor vi fant en god del interne løsninger. Jeg hadde ansvar for rehabilitering av en dam på Vikafjellet som var ganske morsom. Vi skrapte ned en dam til halvparten ned for å ta opp en morenekjerne og bygge den opp igjen. Det var en ganske god ballast ganske fort. I løpet av to sesonger så hadde vi en lignende stor jobb oppi Tydal i Trøndelag som var ganske morsom. Det sier seg selv at disse prosjektene har vært svært lønnsomme økonomisk, forteller han.
Han forklarer at det var et svært praktisk område for ham å starte på, fordi det gav ham et svært stort ansvar for hele arbeidsprosessen.
- Som yngre ingeniør så fikk du stort sett nesten hovedansvaret fra prosjektet starter til slutt som en del av alle leddene i verdienkjeden. Så det tror jeg er ganske fornuftig for yngre nyutdannede folk, å starte litt i det små, men hos en større entreprenør hvor systemet er etablert. Så får du være med på verdikjeden ganske raskt. Det gir en ganske god innføring. Utfordringen er den samme om det er små eller store prosjekter, forklarer Storkås.
Når vi begynner å snakke om hvilket øyeblikk som kan være det stolteste i karrieren hans, er det ikke særlig tvil om hva svaret er: Risa Rock.
Etter å ha jobbet i SRG – Scandinavian Rock Group - havnet Storkås hos AF Gruppen som følger av et oppkjøp. Etter å ha ledet underjordsavdelingen innen anlegg til AF Gruppen frem til 2007, kjente han på nye behov.
- Vi gikk ut noen personer og fikk startet et eget firma som het Risa Rock. Det holdt til i Stavanger, hvor vi fikk et kraftverk ganske fort, et ganske stort kraftverk i underkant av 200 millioner. Det var ganske morsomt. Vi var fire mann og én pick-up. Det var ganske spenstig av Lyse Energi den gangen.
Vi var fire mann og én pick-up.
Prosjektet Storkås refererer til er Jøssang Kraftverk i Jørpeland, hvor Risa Rock stod for både tilløpstunnel, hall til kraftstasjonen og til sammen rundt to kilometer med adkomst- og avløpstunnel - og det kun ett år etter oppstart.
- Entreprenører er på mange måter litt frihetssøkende. I ordet entreprenør ligger det jo det at man søker en frihet på mange måter til å gjøre hva man vil, og realisere det. Om det er å realisere seg selv, eller å realisere et prosjekt, det å bygge noe, det å tjene penger på noe, den friheten til å gjøre det på sitt eget vis. Det har alltid vært en del av drivkraften. Den gangen så jeg muligheten, forteller han.
Men overgangen til eget selskap kom ikke av dårlige forhold hos den forrige arbeidsgiveren, forsikrer Storkås om.
- Det var mye bra i AF Gruppen, så det hadde ikke noe med det å gjøre. Det var mer den lysten på å gjøre noe eget. Jeg hadde gjort det bra mange år tidligere i AF, så det var liksom en naturlig forlengelse; hvorfor ikke prøve selv?
- Jeg gikk ikke fra noe, jeg gikk heller til noe, forteller han.
Etter å ha drevet Risa Rock i tre-fire år, solgte de hele virksomheten til giganten Lemminkäinen / YIT. Deretter fulgte noen år i YIT, før han flyttet over til AF Gruppen igjen, og til slutt havnet i daglig leder stolen hos NRC Group i mars i år – en stilling som er ganske forskjellig fra det han har gjort tidligere.
- Her skjer det jo veldig mye, det er mange oppkjøp, det er mange ulike kulturer som skal smelte i hop, så det er viktig å få etablert en felles forståelse av hvor man vil og hvordan man skal gjøre det. Så er det viktig å få opp en felles infrastruktur knyttet til styringssystemer og slike ting. Og det er vi ferd må å få til. Det er mange bra folk her, som kommer fra større entreprenører, egentlig. Det er en veldig spennende plass å være på.
Når han snakker om alt han har oppnådd i karrieren, høres det nesten ut som om alt har gått knirkefritt og at det hele har foregått uten utfordringer. Det har det ikke.
Storkås forteller at de største utfordringene han har møtt på i karrieren ikke har gått på det tekniske, men heller i områder som går på bedriftene selv og det interne samarbeidet.
De største utfordringene er egentlig å gå inn på steder for å rydde i bedriftskultur og lignende. Det er ikke enkelt. Det skal man i hvert fall ha stor respekt for. Men det går ikke ut på det tekniske, det går på det mellommenneskelige. Å bli enige om hvordan ting skal gjøres, og hvordan ting ikke skal gjøres og at det sitter i veggene. Det å skape en god bedriftskultur, og det å kna inn det styringssettet og forventningene – det tar tid. Og det må repeteres og repeteres og repeteres. Det er en utfordring, forteller han.
- Det har jeg vært borti noen ganger i Lemminkäinen og i AF uten at vi trenger å si så mye om det.
Hva tenker du om den kommende tiden for NRC?
- Jeg tenker jo at her er det jo store vekstmuligheter, såfremt vi har de rette folkene med de rette innstillingene om bord. Så er det ganske mange muligheter. Vi må ha folk som liker å tjene penger, det er utgangspunktet. Men på en måte som er bærekraftig da, som blir forstått både av kunder og av øvrig samfunn. Det er ikke grådighet jeg er ute etter.
Jeg har stor sans for å finne frem til gode samspillsløsninger og der må man ha respekt for hverandres ønsker men er til enighet for et fellesmål for prosjektet.
Hva er det viktigste du har lært i løpet av årene dine i bransjen?
- Det er at en sak alltid har to sider. Eller tre. Det gjelder å komme til enighet om ting, også gjelder det å finne samarbeidspartnere som har en samme tilnærming til ting. Jeg har stor sans for å finne frem til gode samspillsløsninger og der må man ha respekt for hverandres ønsker men er til enighet for et fellesmål for prosjektet og realiseringen av det, sier Storkås.
Mens vi mimrer tilbake om hvor Storkås har vært tidligere, står et prosjekt ut som det mest utfordrende han har vært med på: Et kraftverk for Elkem i Sauda, som han fikk være med på oppstarten av, men ikke fikk se ferdigstilt i sin tid der.
- Det startet vel i 2005, og jeg var der til 2007. Det var ikke ferdigstilt da, det ble ferdigstilt et år senere. Da hadde vi gått ut. Men det var et stort prosjekt, i milliardklassen egentlig. Det var 30 km med tunnel og en god del avvikende grunnforhold, veldig mange vannlekkasjer som problematiserte tunneldriften til en stor grad og hele økonomien til prosjekt for både byggherre og entreprenør, forklarer Storkås.
- Men der kom vi frem til felles gode løsninger egentlig. Gjennom samarbeid.
På en måte blir denne saken og måten de taklet problemene på et slags prakteksemplar på hvordan Hans Olav Storkås har skapt et navn for seg selv innen den norske anleggsindustrien. Det handler ikke bare om hardt arbeid, men også om samspillet mellom alle aktørene og – noe han sier har vært en stor del av hans arbeidsmåte.
- Jeg har ikke hatt noen rettsaker knyttet til virksomheten jeg har vært i, i løpet av disse nesten 30 årene. Så det å finne gode løsninger og samarbeid har vært et mantra. Det betinger jo at begge parter er villige til å se saken med konstruktive øyne. Og det har vi fått til.