Det er en tidlig august morgen at Building Supply får lov til å være med inn på byggeplassbefaring i Bjørvika. Dersom alt går etter planen vil denne byggeplassen om to knappe år bli et av Oslos største nye områder for kultur og sosialt samvære.

Det nye munchmuseet skal nemlig ikke bare være et sted for å kunne gå og nyte kunsten. Her er det også lagt inn planer om kinosal, barer og restauranter – alt tilgjengelig uten å måtte kjøpe billett til selve museet.

Prosjektsjef Jard Bringedahl tar oss med på en guidet tur gjennom bygget store deler av bygget. Vi blir vist rundt i de store utstillingsrommene, som utgjør omtrent 4500 av byggets totalareal på 25.000 kvadratmeter.

For å sammenligne: Museet i seg selv er omtrent fem ganger så stor som dets nåværende lokaler på Tøyen. Hele utstillingslokalet på Tøyen er omtrent på samme størrelse som det største rommet ved det nye munchmuseet.

På grunn av et fotoforbud har vi dessverre kun lov til å dele bilder fra de to øverste etasjene.

For å ikke forstyrre kunsten eller skape distraksjoner, er alle rommene i museet konstruert så minimalistisk om overhodet mulig.

Svært store utstillingsrom med kubbegulv

Alle utstillingsrommene er omringet av betong, utenom det aller største, hvor det går i panserstål. Ventilasjonsanlegget er integrert i veggene, hvor luften går inn og ut via spalter oppe og nede i rommene.

Museets 13 etasjer har 29 ventilasjonsaggrigater. Grunnen til dette er å få differensiert risiko, at man skal kunne styre klima på alle utstillingslokaler separat, forklarer Bringedahl.

I inngangene til utstillingsrommene finnes det dessuten sluser som forhindrer at det skal komme lys og luft inn i utstillingsarealet.

Gulvene i alle rommene er laget på samme måte. Her går det i kubbegulv, endeved, som består av tysk eik. Eiken er bearbeidet i Spania.

- Ikke billig, legger Bringedahl til. - Men det har vi tatt oss råd til.

Bringedahl forklarer at eiken er «oljet etter alle kunstens regler». Museet har skiftende omstillinger, og når disse skal fjernes eller monteres går skruer opp og ned av gulvet. Vanligvis fører dette til at deler av parketten må erstattes, men ved denne veden skal det bare litt olje til for at gulvet ser like flott ut i ettertid.

Det nye munchmuseet har dermed investert i dyrere gulv for å kunne spare penger. Den er veldig slitesterk og gir mulighet for fleksibilitet, blir vi fortalt.

- Penger har jo vært styrende. Vi har vært veldig heldig med arkitekten. Vi har en arkitekt som forstår ordet økonomi, som forstår ordet fremdrift, som forstår ordene teknisk integrasjon og som forstår tverrfaglige løsninger. Vi er veldig fornøyd, forteller Bringedahl.

Et tårn og et podium

Det nye bygget består av et tårn på 13 etasjer, og et podium på tre etasjer.

Selve tårnet er hvor kunsten skal bevares, og har kvaliteter spesifikt designet for å kunne tilfredsstille kravene som settes for å trygt kunne oppbevare alle Munchs skatter.

Tårnet består av to deler – en statisk og en dynamisk del.

Den statiske delen er tett betongkonstruksjon som oppfyller alle krav til sikkerhet knyttet til utstillingene. Den dynamiske delen er det vertikale kommunikasjonsarealet for publikum, med gjennomsiktig og åpen fasade som gir utkikk ut mot byen.

Bygget har totalt ni heiser. En av disse er en glassheis som kan tas direkte opp til restaurant og bar i de øverste etasjene. Denne trenger man ikke billett for å kunne benytte seg av.

Restauranten kommer med en flott terrasse som gir nydelig utsikt østover – i motsatt retning av Oslo sentrum.

Mer utstillingsplass:

På Tøyen har de bare kunne hatt én utstilling om gangen som har variert. I det nye museet vil de kunne ha mange faste utstillinger, og samtidig ha en rekke midlertidige visninger.

Det nye museet vil for eksempel alltid kunne vise Munchs ikoniske Skrik, noe Tøyen kun har kunnet gjort i perioder på grunn av plass.

Et frontprosjekt innen klimakampen

Et av grunnprinsippene ved byggeprosjektet har vært å gjøre prosessen så grønn og miljøvennlig som overhodet mulig.

Det nye museet bygges etter passivhusstandarden, som de for øyeblikket oppfyller alle kravene til. Nye beregninger skal gjøres til jul.

Under en konferanse i forkant med FutureBuilt legges det ut i detalj om hvordan det nye museet har blitt et av deres forbildesaker. FutureBuilt er et tiårig program som har visjon om å vise at det er mulig å konstruere klimanøytralt og fortsatt skape kvalitetsbygg.

Målet ved byggeprosessen var å kutte klimagassutslippene med minst 50%, noe Hent og FutureBuilt har fått til.

Av kutt i klimagasser har de fått til:

• 61% kutt fra energi
• 51% kutt fra materialbruk
• 75% kutt i transporten

Referanseprosjektet ved klimagassutslippene har vært Munchmuseet uten bruk av lavutslippmateriale. Det finnes lite referansemateriale som kan sammenlignes med det nye bygget, så de originale utregningene ble ikke helt riktige, blir vi fortalt. FutureBuilt er dog svært fornøyde med det som har blitt gjort her.

En rekke tiltak er utført for å sørge for grønne kvaliteter ved bygget. Byggets to deler – den statiske og den dynamiske – har blitt optimalisert på forskjellige måter.

Det statiske bygget består av betongtårn med få vinduer, som er gjort for at fuktighet og temperatur skal holdes stabilt på grunn av betongens termiske egenskaper. Dette gir mindre behov for oppvarming og kjøling.

Det er blant annet satt sterke krav til maks klimagassutslipp for materialer med stor andel av totale utslipp – betong, stål, aluminium, isolasjon og gips. Det er stilt krav til bruk av materialer med lave eller null emisjoner til inneklimaet.

Museet har satset på sterk varmegjenvinning og mye bruk av omluft.

Byggets dynamiske del har dessuten blitt laget med bruk av naturlig ventilasjon for å kunne bruke ved sommerperioder og ved mye besøkende. Slik kutter de energibruket som kommer med til ventilasjonsanlegg.

I den dynamiske delen finnes tre-lags lavenergivinduer, vindusrammer med lave U-verdier. Solavskjermingen er perforerte aluminiumsplater.

Støtte fra Enova

På grunn av forsinket byggestart, fikk ikke det nye munchmuseet støtte fra ENOVA til passivhusprogrammet. Men, de fikk støtte til energieffektiv nybygg på omtrent 13.5 millioner, forteller Karianne Tvedt fra ÅF Advansia.

Referanseprosjektet ved klimagassutslippene har vært munchmuseet uten bruk av lavutslippmateriale. Det finnes lite referansemateriale som kan sammenlignes med det nye bygget, så de originale utregningene ble ikke helt riktige.

Utfordringer

Det legges ikke skjul på at de forskjellige selskapene er meget fornøyd med byggeprosessen ved munchmuseet. Ikke bare samarbeidspartnerne, men også entreprenørene selv er overrasket over at de har prestert å være innenfor budsjett og tidsramme for et såpass ambisiøst prosjekt.

Når det kommer til hva slags utfordringer byggeprosessen har møtt, er det ikke mye vi får høre.

Arbeiderne møtte på vanskeligheter med å jobbe med klasse A av lavkarbon på en del av de hemmelighetsstemplede innleggene, og fant gipsen utfordrende med tanke på hva slags sikkerhetskrav som stilles til det.

De presterte å støpe gliden til lavkarbonbetongen på vinterstid, som Bringedahl er særdeles fornøyd med.

Det nye Munchmuseet skal stå klart for publikum i 2020.