Potensialet for energisparing i blokkbebyggelse er stort. Skal det realiseres må Enovas støtteprogram styrkes, og det haster om vi skal skal nå målet om å spare 10 twh som Stortinget allerede har vedtatt, mener Thor Eek, adm. direktør i NBBL. Bilde: NBBL

Stortinget vedtok allerede i 2016 at det skal spares 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030. Regjeringen har nå hatt 2 år på seg til å komme med en plan. I statsbudsjettet for 2019 blir denne planen for energisparing ytterligere utsatt. 

-    Vi har beregnet potensialet for energisparing i eksisterende blokkbebyggelse til rundt 1,5 TWh. Det tilsvarer produksjon fra drøyt 2 Alta-kraftverk. For å utløse dette innen 2030 mener NBBL at det må sterkere virkemidler til. Enovas støtteprogram rettet mot eksisterende bygg må styrkes, og det haster, sier adm. direktør Thor Eek i NBBL i en pressemelding, og refererer til Virkemidler for energieffektivisering i borettslag/sameier. 

I 2017 ga Enova 165 millioner kroner av en ramme på 250 millioner til boligeiere, det såkalte enovatilskuddet. Ordningen har eksistert siden 2015. Underforbruket gir en tydelig indikasjon på at ordninger mot boligsektoren fungerer dårlig. Det meste av støtten går i dag til privatpersoner i småhus. Blokkbebyggelsen kommer ekstra dårlig ut i fordeling av midler, heter det i en melding fra NBBL. 

-    For oss bekrefter det at boligselskaper må skilles ut som egen målgruppe i Enovas støtteprogram. I dag faller boligselskap mellom to stoler i Enovas program, som er innrettet mot bedrifter og privatpersoner, sier Eek.

Husholdningenes bidrag til Enova gjennom påslaget i nettleie er ca 400 millioner kroner. 

-    Når regjeringen kommer med en plan for energisparing i eksisterende bygg bør det være en ambisjon å tilbakeføre dette beløpet til husholdningene, og ha egne mål og virkemidler for blokkbebyggelsen, legger Eek til.