Arbeidet med å skape en ny standard for anleggsindustrien, for anleggstyper og anleggsdeler. Bilde: Christer Davanger

Et nytt forsøk er nå offisielt i gang med å få laget en Norsk Standard for anleggstyper og anleggsdeler. 

Standard Norge begynte i vår arbeidet med å få laget en ny standard, som vil bli den femte delen av NS 3457-serien for klassifikasjon av byggverk – en serie med totalt åtte deler.

- I dag benyttes det ulik struktur fra prosjekt til prosjekt, og ofte kopier fra tidligere prosjekter. Det har lenge vært et ønske i bransjen å få en standard for anlegg tilsvarende bygningsdelstabellen, NS 3451. For anlegg finnes det imidlertid langt flere typer og deler som krever ulik inndeling og ulik terminologi, skriver Standard Norge på sin nettside.

Målet ved den nye standarden er at det skal bli lettere å inkludere anleggstyper og anleggsdeler i et BIM-miljø ved hjelp av standarder. Flere forsøk har blitt gjort på å få laget en standard for anleggsindustrien, forsøk som nesten har vært komplette, uten at disse har fått konsensus.

Første gangen det ble forsøkt å skape en standard var i 93. Det ble gjort et nytt forsøk mot slutten på 2000-tallet, også uten hell.

Dette har ført til mange frustrasjoner i bransjen, og nå håper Standard Norge og samarbeidspartnerne de har fått med seg å endelig få gjort noe med det.

- Det er en veldig etterlengtet standard, forteller komitésekretær Stefan Bæk Jensen fra Standard Norge til Building Supply, når vi møter ham sammen med komiteleder Olle Rudén og komitésekretær Ståle Prehn-Sletten hos Bygganalyse i Oslo.

Komitéleder Olle Rudén (Bygganalyse), sammen med komitésekretærer Stefan Bæk Jensen og Ståle Prehn-Sletten, begge fra Standard Norge. 
Bilde: Christer Davanger

-  Man ser det er et behov i bransjen. Nå er vi her for tredje gang og skal prøve å lage denne standarden, forteller Jensen.

- Nå har vi et nordisk samarbeid her, mellom Danmark, Norge og Sverige. Nå skal vi få til dette her, forteller Olle Rudén.

Den nye komitéen vil ta lærdom av de nesten komplette standardene vi har sett tidligere, forteller Rudén.

- Vi kan studere det, og ta en del gode signaler fra det arbeidet, absolutt. Det er en restverdi i det arbeidet, sier han.

- Man kan ta med seg masse erfaringer. Det er mange tanker de har gjort som vi bare kan ta med oss videre, så slipper vi å finne opp hjulet på nytt på enkelte områder, sier Prehn-Sletten.

- Vi skal egentlig fullføre noe som startet for 30 år siden, sier Rudén.

Fra idé til rivning

Standarden vil hjelpe mye i en del av bransjen som jobber med alt fra bruer til å lage nye kaier, mener komitéen. 
Illustrasjonsbilde: Colourbox

I forhold til arbeidet som ble gjort ved de forrige forsøkene, må det nye forsøket ta hensyn til at bransjen har forandret seg svært mye på svært kort tid, spesielt med tanke på digitalisering.

- Det er jo der denne standarden blant annet blir sentral, forteller Prehn-Sletten.

Standarden skal også fungere i budsjettsammenheng, oppfølgingssammenheng, med kontrakter, entreprise, innhentning av pristilbud.

- Det er en standard som kommer til å bli brukt på mange, mange måter, forteller Rudén, og legger til at standarden skal kunne fungere fra idé til rivning.

Etter at Standard Norge mottok forespørsler om oppstart av arbeid med en ny standard høsten 2018, fant det første møtet for komitéen sted i mars. Her kom bedrifter som var interesserte i å potensielt bli med og samarbeide for å skape standarden.

Søker flere samarbeidspartnere for å dekke hele bransjen

Komitéen møttes senest i juni. Fra venstre: Stefan Bæk Jensen (Standard Norge), Morten Anker-Nilssen (Oslo Kommune), Olle Rudén (Bygganalyse), Aina Anthi (Bane Nor), Sindre Worren (Norconsult), Ståle Prehn-Sletten (Standard Norge). Børge Lundhaug fra Nye Veier var også tilstede, men var ikke med på bildet. 
Bilde: Christer Davanger

Nå arbeides det med å få representert et vidt spektrum av bransjen i arbeidet med standarden, og komitéen ser fortsatt etter nye samarbeidspartnere fra de ulike hjørnene av industrien. Prehn-Sletten understreker at de vil forhindre at det bare er én stemme fra markedet som høres.

- Vi vil ha både de som planlegger, de som utfører og myndigheter, slik at vi kan få et helhetlig bilde av hva bransjen trenger, forteller Prehn-Sletten.

Blant interessentene som allerede har vært i kontakt med komitéen finner man blant andre Statens Vegvesen, Statkraft, Norconsult, Sykehusbygg, Bane Nor, Nye Veier, IngerHokstad AS og Ing. Rasmussen og Strand AS.

Komitéen forteller Building Supply at tilbakemeldingene de har fått hittil er svært positive. Fra høsten av blir også Avinor med på laget.

- Ved å få standarden på plass, så styrker man jo samarbeidet mellom de ulike aktørene i bransjen. Man gjør det lettere for alle. Det er jo det som er hovedfokuset. Å gjøre det lettere, og å gjøre det sikrere, forteller Prehn-Sletten.

Når det gjelder de kommende utfordringene i arbeidsprosessen, har komitéen sett for seg flere:

- Variasjonene er så enorme. Alt fra et fjernvarmerør som går i gaten, til at de skal bygge en ny flyplass i Bodø, eller til å bygge en kai eller et vindkraftverk. Det er et større spenn her enn det vi har i bygg, forteller Olle Rudén.

- Både i ulike typer anlegg, men det er også stor forskjell i størrelsen på prosjektene, legger Prehn-Sletten til.

Det nye forsøket på å lage en standard for anleggsindustrien vil være det tredje forsøket totalt. Den nye komitéen vil ta lærdom fra de forrige forsøkene, og er optimistiske for fremgangen.
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Rudén legger også til at det er mange forskjellige typer folk som bygger de ulike typene anlegg.

- Det er langt ifra samme folk som bygger vindkraftverk, som bygger demninger og som bygger tunneler. Mens i bygg er det ikke uvanlig at man bygger en skole et år, også bygger boliger et annet år. En snekker er mer homogen i sine arbeidsoppgaver, enn en vindkraftverksmontør, sier Rudén.

Komitéen forteller at terminologi fortsatt står som et hinder for standarden, som må hanskes med.

- Man har noen ganger «falske venner», sier Jensen og refererer til ord som har forskjellige betydninger innenfor forskjellige industrier og områder av industrier, som ordene rør og ledning, sier Jensen.

- Med terminologi kan man nok støte på noen hindringer, men det lar seg løse. Det gjør seg ikke selv, sier Prehn-Sletten.

Det vil derfor være helt naturlig at standarden vil inneholde definisjoner av termer som brukes, forteller komitéen. 

Komitéen sier videre at de ikke er helt klare på nøyaktig hvor veien går videre, men at de ser for seg at de først kommer til å dele gruppen over samarbeidspartnere inn i to deler for hver av delene av standarden.

Her vil en av gruppene ta for seg anleggstypetabellen, hvor man finner både vei, vindkraftverk, demninger og lignende. Den gjenstående delen vil ta seg av anleggsdeler, som komitéen tror blir den tyngre av de to.

- Den kommer til å kreve mest innsats, sier Rudén.

Komitéen oppfordrer alle aktører i bransjen som er potensielt interessert i å bidra i arbeidet med å opprette den nye standarden til å ta kontakt med dem. Henvendelser kan sendes til komitéesekretær Stefan Bæk Jensen ved sbj@standard.no.