Vil bedre tunnelsikkerheten: - Vi har hatt flaks
Selv om vi ikke har hatt store katastrofer i tunneler og underjordsanlegg i Norge, har det de siste årene vært mange hendelser hvor kun små marginer hindret fatale utfall. Nå vil forskerne i SINTEF og RISE bedre sikkerheten.
Er du førstemann til et brannsted i en tunnel, skal du; 1) varsle, 2) forsøke å slukke (mindre kjøretøy), 3) evakuere. Om du ikke er blant de første som kommer til en tunnelbrann, skal du fortsette ut om brannen kan passeres, eller snu i en ettløpstunnel og kjøre ut der du kom inn. I en toløpstunnel finner du nærmeste evakueringsdør og entrer naboløpet.
– At ikke liv har gått tapt i tunneler i Norge, kan til en viss grad tilskrives god redningsinnsats, en blandet forståelse av selvredningsprinsippet, samt god tunnelutforming og drift. Men vi har også hatt flaks, sier SINTEF-forsker Gunnar Deinboll Jenssen.
Eksempler på hendelser de siste åtte årene er branner i Oslofjordtunnelen, Gudvangatunnelen, Skatestraumtunnelen og T-banetunnelen ved Helsfyr.
Vil utvikle nye løsninger sammen med bransjen
SINTEF og RISE besitter Norges største tverrfaglige forskningsmiljø innen relevante fag som for eksempel brann, tunnelkonstruksjon og -sikring, beredskap, sikkerhetssystemer, trafikk og menneskelig oppførsel under stress i tunneler.
– Sammen har vi diskutert status for sikkerheten i tunnel og underjordsanlegg, og ønsker å ta det tverrfaglige, overordnede ansvaret for å kartlegge og utvikle framtidens løsninger sammen med de forskjellige aktørene i tunnelbransjen, sier sjefforsker Eivind Grøv i SINTEF.
Viktig å kartlegge katastrofepotensialet
Det er viktig å få etablert et realistisk bilde av katastrofepotensialet i forbindelse med tunneler og underjordsanlegg – både for å kunne treffe risikoreduserende tiltak og for å unngå unødvendig frykt hos brukere.
Selv om det skjer færre ulykker per meter tunnel enn per meter veg i dagen, er katastrofepotensialet ved en hendelse i tunnel mye større. For å analysere katastrofepotensialet vil det derfor ikke være nok å basere analysene på trafikksikkerhetsdata alene, som i dag.
– Ikke bare direkte følger av ulykker, men også langsiktige følger som nedetid på grunn av reparasjon av anlegget og ringvirkninger for transportsektoren, må vurderes. Både for å kunne ivareta personsikkerhet og viktige samfunnsfunksjoner, er det det viktig å investere i kunnskap om tunnelsikkerhet, sier RISE-forsker Are Brandt.