ZEB-laboratoriet bygges ved hjelp av solstrøm
Når verdens første nullutslipps-laboratorium nå bygges i Trondheim så er også byggestrøm-anlegget til Ramirent drevet av solceller.
ZEB-laboratoriet, som er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF, Veidekke Bygg Trøndelag og LINK arkitektur, ligger i Høyskoleringen i Trondheim. Det nesten 2.000 kvadratmeter store bygget vil stå ferdig i løpet av dette halvåret.
Byggestrøm fra solceller
Ifølge arkitektselskapet LINK Arkitektur blir ZEB Flexible Lab det mest bærekraftige bygget i verden med dokumentert klimaregnskap. Byggeperioden har også vært veldig «grønn» i og med at Ramirent Norge og Solcellespesialisten sammen har sørget for at mye av byggestrømmen kommer direkte fra solcelleanlegget.
– Den miljøvennlige løsningen har ikke vært prøvd ut i særlig stor grad i markedet tidligere, så dette er ekstremt spennende og fremtidsrettet, påpeker markedssjef Belinda Sandberg i Ramirent Norge.
Har stått for over 60 prosent av byggestrøm-forbruket
– Da Veidekke var ferdig veldig tidlig med taket på ZEB-laboratoriet, og solcelleanlegget var på plass, så koblet vi solcelleanlegget opp mot Ramirents strømanlegg. Solcellene produserer i snitt nesten tre ganger forbruket på anlegget. På grunn av variasjon i effektbehov og produksjon fra solceller utenfor anleggets åpningstider har solceller de siste ukene stått for over 60 prosent av byggestrøm-forbruket, mens resten har blitt eksportert tilbake til nettet. Hadde vi imidlertid hatt batteribank så ville hele strømbehovet til anlegget blitt dekket av solceller og da med nettforsyning kun for «back up» og eksport, opplyser Andrew Steven Tuck, Ramirents hovedansvarlige for byggestrøm i Trøndelag.
– Dette er ikke bare veldig miljøvennlig og bærekraftig, men det er også lønnsomt, sier Tuck, som er helt overbevist om at dette er en løsning som vil bli stadig mer brukt rundtomkring på norske byggeplasser i årene som kommer.
Pilotprosjekt
At dette er fremtiden er også Solcellespesialistens prosjektleder, Anne Marte Minge Engh, overbevist om. Selskapet er i dag landets største totalleverandør av solcelleanlegg.
– Det er stadig økt fokus på å få ned CO2-fotavtrykket på byggeplasser, og dette er en super og veldig fin måte å løse dette på. Vanligvis er vi for sent inne i prosjektet med solcelleanlegg til at vi kan gjennomføre en slik løsning, men denne gangen var vi mye tidligere inne i prosessen siden dette var et integrert tak. For å få til enda mer av dette i fremtiden så handler det blant annet om å få på plass solcelleanleggene enda tidligere i byggefasen enn det gjøres i dag, sier Engh.
Prosjektleder hos Solcellespesialisten, Anne Marte Minge Engh, bekrefter at det er første gang de har benyttet solcelle-energi som byggestrøm. Foto: Solcellespesialisten
Løsningsorienterte
Både Tuck og Engh er forøvrig veldig godt fornøyd med samarbeidet med entreprenøren Veidekke Bygg Trøndelag og byggeherren SINTEF/NTNU som de karakteriserer som veldig «fremoverlente».
– Vi valgte å benytte solceller som byggestrøm fordi det er en bærekraftig strategi og fordi vi fører et klimaregnskap der også byggeperioden er en del av regnskapet. Det er også en stor fordel at underleverandører som Ramirent og Solcellespesialisten har samme innstilling som oss og er veldig løsningsorienterte, sier driftsleder i Veidekke, Rickard Tällberg, som bekrefter at de har hatt en betydelig eksport av strøm fra anlegget til NTNU sitt elektriske nett under byggeperioden.
Slik blir det nye ZEB-laboratoriet i Trondheim når det står ferdig i løpet av året: Illustrasjon: Link Arkitektur
ZEB-laboratoriet eies og driftes av NTNU og SINTEF og er finansiert av NTNU, SINTEF, Forskningsrådet og Enova.
- Bygningen vil danne et levende laboratorium. Det vil si at mennesker som bruker det som et vanlig kontorbygg eller til utdanningsformål blir eksperimentelle parametere som gir variasjon i belastning med sin bruk av lokalene.
- Laboratoriet vil være et full-skala kontorbygg der bygningsfasader, komponenter og tekniske systemer kan modifiseres og erstattes.
- Elementene kan sammenkobles slik at de utgjør en del av eller et komplett nullutslippsbygg.
- Det benyttes kunstig intelligens til å tolke sammenhenger mellom innendørs posisjoneringsdata og inneklima-data.
- Bygget får sitt eget energiforsyningssystem og blir koblet til offentlig strøm og fjernvarmenettet på campus. Måling og kontroll av energiforsyning, lufttilførsel, belysning og solavskjerming, kombinert med antall brukere av bygget, utføres via et eget bygningskontroll-system.
- Selve laboratoriet er utstyrt med bygningsintegrerte solcellepaneler og en varmepumpe som kan benytte seg av forskjellige varmekilder som varmegjenvinning fra service og utendørs luft.
Kilder: SINTEF og Link Arkitektur