6

Bilder

Det begynte for snart 2400 år siden med Aristoteles, fortsatt anerkjent som grunnleggeren av moderne vitenskapsteori og filosofi. Kanskje hadde han, (uten å vite det), de første logistiske gener da han formulerte sine sannheter som at veien til kunnskap var å kombinere observasjoner, fornuft og logikk og forstå kobling mellom årsak og virkning. Foto: Wikimedia

«Møt logistikkens framtid ved å digitalisere hele forsyningskjeden». Det er et gjentagende budskap i dagens artikler, foredrag og seminarer. Men virkeligheten er komplisert, og det kan være flere forhold som driver både teoretisk og praktisk logistikk framover. Framtiden bygger på forståelse og respekt for fortiden kombinert med aksept for nåtiden.

Som dere alle vet så er logistikk å planlegge forsyningskjeder, gjennomføre praktiske tiltak, observere og måle resultater, og for så å analysere og forbedre kjeden gjennom ny planlegging. Logistikk som konsept og som fag har vokst fram som en syntese av flere fagområder og blitt en spennende kombinasjon av analytisk talent og praktisk innsikt. Det er nå et viktig og respektert arbeidsområde i alle virksomheter som har en forsyningskjede å forvalte.

Fortiden bygget et faglig fundament

Forfatteren har i løpet av sin karriere hatt gleden av å oppleve og deltatt i utviklingen av logistikk de siste 50 år. De første 20 år var en typisk pionertid. Det ble bygget et solid tverrfaglig fundament som i høy grad underbygger dagens logistikk. Geniale og kreative personer fra ulike fagmiljøer, alle kjennetegnet med sine logiske og sterke vitenskapelige forankringer, presenterte klassiske resonnementer, konsepter og modeller. Disse gjelder den dag i dag. Den senere utvikling innen faget har vært noe preget av å tappe gammel vin på nye, men fine, flasker.

Nåtiden med nye teknologiske muligheter

Derimot har den eksponentielle utviklingen innen teknologi preget de siste 20 årene. Brukervennlige forretningssystemer for datafangst, informasjonsbehandling, analyser og beslutninger har vært innført og er sømløst integrerte i stort omfang. Nye tekniske løsninger for automatisering innen lager og transport har jevnlig blitt introdusert. Logistikk er over i en ny fase hvor digitalisering er temaet og kunstig intelligens og robotisering står på alles agenda. Det er vel og bra og nødvendig. Store muligheter, men når alle gjør det samme så gir en digitalisering ingen spesifikk konkurransefordel. For å vinne forutsettes kompetanse til å velge, innføre og utnytte riktig teknologi på beste måte. Suksesshistorier publiseres i fagblader. Fiaskoenes mørke tall er store, men her nevnes ingen.

Derfor tittelen tilbake til framtiden. Spørsmålet er hvorvidt fakta fra den fjerne pionertiden kan gi innspill i det å møte en ukjent framtid og redusere sannsynligheten for fiasko? Der er ingen anakronisme, så svaret er ja. Den innsikt som er bygget opp og gjengis i historien som her fortelles, må ikke gjemmes i den digitaliseringstiden vi står i.

Historisk filosofi og vitenskap bygger logistikk

Det begynte for snart 2400 år siden med Aristoteles, fortsatt anerkjent som grunnleggeren av moderne vitenskapsteori og filosofi. Kanskje hadde han, (uten å vite det), de første logistiske gener da han formulerte sine sannheter som at veien til kunnskap var å kombinere observasjoner, fornuft og logikk og forstå kobling mellom årsak og virkning. Tvil var begynnelsen til visdom. Logistikk i et nøtteskall?

Ingen logistikk uten matematisk statistikk

Kall det gjerne et tankekors at dagens moderne datasystemer med avanserte modeller for prognostisering, lagerstyring og anskaffelser bygger på to historiske oppdagelser fra ca. 1820. Det ene var at tyske Carl Gauss, også kalt matematikkens fyrste, presenterte Gauss-Laplace-fordelingen, normalfordelingen, som gir sannsynligheten for at en tilfeldig variabel får en viss verdi. Med median og standardavvik ble det mulig å identifisere stabile mønstre ut fra tilsynelatende tilfeldige hendelser. Det andre var at den franske matematikeren Simeon Poisson kunne presenterte sin diskrete fordeling for å beregne sannsynligheten for at et gitt antall hendelser inntreffer i et fast tids- eller mellomrom.

Operasjonsanalyse og Rock´n roll

Det glade 50-tallet ga begge deler. I 1954 kom det banebrytende verket Operations Research for Management, et samlet bidrag fra hele 23 professorer, alle med allsidig akademisk bakgrunn. Der var matematisk/statistiske modeller for best mulige beslutninger innen logistikkrelaterte forhold som køteori og betjeningskapasitet, prognoser og salgskampanjer, produksjon og ressursallokering, arbeidssekvenser, lager, strategisk planlegging, og videre. Men med skam å melde, det norske logistikkmiljøet lot seg ikke sjarmere av hverken derivering eller integrering.

Prognoser kan være sjarmerende enkle

Heldigvis hadde Robert G. Brown, far til eksponentiell glatting, en mer pedagogisk tilnærming da han i 1960 utga sin legendariske fagbibel Statistical Forecasting for Inventory Control. Med enkle ord og eksempler forklares sammenhengen mellom prognoser, prognoseavvik, sikkerhetsbeholdninger, bestillingspunkt, ledetider, partstørrelser og servicegrad. Browns modeller fungerer uendret og utmerket den dag i dag, gjerne forkledd som spesialiserte datasystemer. Men stakkars Brown, han hadde jo ingen datamaskin selv.

Forbedringer krever ledelse av forandringer – spesielt innen logistikk

Harold Leavitt, professor ved Stanford University og kjent som sin tids fremste tenker innen forandringsledelse, presenterte sin virksomhetsmodell i 1964. Modellen, også kalt diamantmodellen, var bygget opp ut fra virksomhetenes fire dynamiske komponenter som var prosess, kompetanse, teknologi og organisasjon. Det fundamentale ved modellen var å vise hvordan en forandring innen én av disse komponentene uvilkårlig påvirket de tre andre. Modellen brukes fortsatt av flere globale konsern som et bakteppe i sine program for forandringsledelse.

Wilsons formel - den klassiske optimaliseringsmodell

Rundt 1965 kom R. H. Wilson med sin velkjente modell for å beregne den bestillingsmengde som gir lavest mulige variable lagrings- og bestillingskostnader. Modellen er også kjent som Kvadratrotsformelen og EOQ. Den ble opprinnelig utviklet av F. W. Harris allerede i 1915, men Wilson var en smart konsulent, brukte modellen heftig og satte sitt eget navn på den. Analytisk sett er modellen relativt enkel, men var et tidlig og pedagogisk eksempel på optimalisering. Modellen ble raskt tatt inn i pensum for industriell økonomi på høyskolenivå. I virksomheter ble den både diskutert og brukt, men også misforstått og misbrukt.

Tilgjengelighet av produkt blir en del av konkurransekraft

Logistikken fikk, kanskje uventet, hjelp av Philip Kotler, professor i internasjonal markedsføring og ansett som markedsføringens far. Han utga i 1967 første utgave av Marketing Management. Boken, som i år ble utgitt i sin 14. utgave, finnes fortsatt på «alles» nattbord. Kotler definerte sine fire hovedvariable i en markedsmakt som de fire P´er: Produktegenskaper, Pris, Presentasjon, Plass/Tilgjengelighet. Tilgjengelighet av en vare ble altså betydelig vektlagt, og riktig produkt på riktig sted til riktig tid ble dermed det nye mantra. Nye forutsetninger som digital markedsføring, e-handel og sosiale medier er tatt inn i det opprinnelig samfunnsvitenskapelige fundamentet omfattet økonometri, psykologi og organisasjonsteori.

Styring av kvalitet som forutsetning for kontinuerlige forbedringer

Den første og største pioner innen dette temaet var William Edwards Deming, amerikansk professor i statistikk, matematikk og fysikk. I sitt arbeid med produktforbedringer i amerikansk industri tidlig på 1950-tallet introduserte han sin iterative fire trinns styringsmodell PDCA (Plan-do-check-act) for kvalitetskontroll av prosesser. Postulatet var at en prosess er under statistisk kvalitetskontroll bare hvis målte verdier er innenfor prosessens normale verdier. Naturlig nok fattet rakettforskerne ved NASA stor interesse for Demings kontrollsirkel, og har brukt den som et vesentlig element i sin kvalitetsstyring. I dag lever Deming Institute videre som en stor profesjonell institusjon som gjennom kurs og seminarer forvalter Demings klassiske ledelsesmetoder for kvalitetsstyring.

Deming selv fattet interesse for japansk industri, og Demings kvalitetssirkel sies å ha vært en inspirasjon og forløperen til et pionerarbeid som etter hvert ble kjent som Toyota Production System, TPS. Hovedarkitekten Taiichi Ohno identifiserte de syv klassiske former for sløsing i arbeidsflyt og vareflyt. Men først i 1990 gjorde James P. Womack TPS viden kjent med sin bok The Machine That Changed the World. Womack fulgte opp flere temaer fra TPS med bøkene Lean Thinking og Lean Solutions, temaer som er meget dagsaktuelle.

Generelt innkjøp erstattes av differensiert forsyningsledelse

På 1980-tallet ble Peter Kraljic anerkjent for sin matrise for differensiert forsyningsledelse. Ved å klassifisere inngående artikler ut fra en finansiell risiko og en forsyningsrisiko utviklet han fire ulike strategier for forsyning, nemlig forenkling, forhandling, partnerskap og sikring. Dette var det første eksempel på differensiert styring innen vareflyt, og medførte føringer innen både kompetansekrav og organisasjonsstruktur. Kraljic utga en rekke vitenskapelige og forretningsmessige rapporter, men ble likevel litt glemt. På slutten av 90-tallet ble hans ideer videreført av Arjan van Weele, professor i industriell- og innovasjonsvitenskap ved Eindhoven University.

Flaskehalser er ingen begrensning

Eliyahu Goldratt, en israelsk matematiker og filosof, utfordret vedtatte normer for industriell økonomi med nye tanker og modeller for optimalisering av flaskehalser. Modellen er kjent som OPT, (Optimized Production Technology), og er en synergi av matematikk, logikk og litt filosofi. Den ble publisert i romanform i The Goal i 1984. Der viste han eksempler på problemløsning og verdiskaping ved logisk og konsekvent tenking og identifisering av forhold mellom en handlings årsak og dens virkning. Det enkle og tydelige budskapet fattet stor interesse hos mange internasjonale virksomheter, ikke minst hos giganter som General Motors, ITT, Ford og General Electric.

En historisk kombinasjon av kompetanse og teknologi

Kombinasjonen skjedde i 1964, da Joseph Orlicky, ingeniør ved IBM, fattet interesse for TPS. Han fikk ideen med å utvikle algoritmer for planlegging av materialbehov. Brutto og netto materialbehov lot seg beregne utfra produksjonsplaner, stykklister og kjemiske resepter. Det ga presise og langsiktige behov for når og hvor mye materialer. Dermed hadde han konstruert og presentert det første MRP-system, (Material Requirement Planning). I 1969 dokumenterte han systemet med boken The Successful Computer System og fulgte opp med sin neste bok The New Way of Life in Production and Inventory Management. MRP-systemet ble faktisk programmert og kjørt på hullkortmaskinene fra Univac og Honeywell-Bull, noe som skapte stor nysgjerrighet og interesse. Black & Decker var den første virksomheten som fant verktøyet relevant for bedre styring av sin totale vareflyt, og raskt kunne de vise til målbare gevinster. Metoder og styringsprinsipper kunne altså kombineres med automatisert databehandling. En hel verden ble imponert!

Til slutt - geniale personligheter på venteliste

Enkeltpersoner sto fram og skapte fundamentet i pionertiden. Noen er nevnt, men det er ikke plass til alle. Mitt store forbilde på 1970-tallet var Dag Ericsson, første professor i logistikk i Skandinavia. Han sverget til balanse, enkelhet, fleksibilitet og transparens i den totale vareflyten. På 1980-tallet var det helt obligatorisk å fordype seg i Michael Porter, professor i strategi og ledelse ved Harvard, når han viste hvilken viktig rolle forsyningskjeder kunne ha i hans helhetlige strategiske konkurransemodell. På 1990-skapte Michael Hammer, professor i datavitenskap, stor oppslutning om sine metoder for fundamentale, radikale og drastiske endringer og forenklinger av enhver prosess, deriblant forsyningskjeder, (Business Process Reengineering).

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.