Intervjuet: Tom V. Andresen: Norges ukronede budbilkonge
- Hva er den perfekte budbilsjåføren?
- Det er en som er lommekjent, og som liker å stå på. Og ja, en som er flink til å prate med folk, det er viktig, understreker den energiske og joviale mannen fra Groruddalen. Over en periode på snaut 25 år bygget denne mannen opp det som etter hvert ble Norges mest kjente budbilfirma, Toms
Bergen bygges nåVi er ute for å trekke noen drag frisk fjelluft ved hovedkontoret til PostNord. Det ligger beleilig til på Alfaset, ved de store terminalene på Alnabru, nettopp i Groruddalen. Her har Tom V. Andresen drevet budvirksomhet stor sett hele sitt voksne liv. Inntil han solgte det (for en hyggelig penge må vi tro) til Bring Express i november 2011.
Men Tom V. Andresen var åpenbart ikke helt klar for å være rentenist. Han er hentet ut av en tidlig pensjon, headhuntet av PostNord-sjefen selv. Oppgaven er å bygge opp en landsdekkende Express & Bud-avdeling.
- Akkurat nå holder jeg på å ansette folk i Bergen. Vi skal ha tre på kontoret, og søker samtidig etter sjåfører.
- Men la oss gå helt tilbake i start. Hva inspirerte etableringen av Toms i 1988?
- På det tidspunktet hadde jeg allerede kjørt et par år, da som medeier i et annet budselskap. Men verken kjemien eller økonomien var helt på topp, så jeg valgte å hoppe av. Jeg lånte på huset, satset de pengene jeg kunne skaffe og gikk til en stor kunde. Og dermed var ballen i gang.
- Det ble fort til fem biler. De styrte jeg mens jeg kjørte min egen. Men så vokste vi videre, og jeg flyttet kontoret inn på soverommet, før vi litt senere åpne «ekte» kontor. Vi har hatt kontor flere steder, men alltid her i Groruddalen.
- Opplevde du jevn vekst – eller var det mange sprell underveis?
- Med unntak av en knekk rundt 2002 da vi mistet en stor kunde, hadde vi jevn vekst helt til jeg solgte. Det stemmer at også budbransjen ble utsatt for det digitale skifte omtrent da. For oss ble dette imidlertid oppveid ved at stadig flere sluttet å bruke egne ansatte til tjenester det åpenbart var billigere å bruke budbil på.
- Toms nummererte bud preget definitivt bybildet etter hvert?
- Jeg startet faktisk med Toms 1. bud fra første dag. Det var en veldig grei måte å holde orden på bilene på. Da jeg solgte var vi vel 17 ansatte og rundt 100 biler.
- Det er mange fargerikemennesker i denne bransjen. Et høydepunkt var kanskje budbilserien med dine folk på Viasat 4 i 2009?
- Det var vel både og, men mer positivt enn negativt, synes jeg. Og med 10 programmer ble det riktig bra reklame.
«… i sterk utvikling»
Men så, i en pressemelding i november 2011 kunne vi lese at Bring Express kjøper alle aksjene i Toms Transport & Budservice AS, også i Trondheim.
«Ekspress- og distribusjonsmarkedet er i sterk utvikling, og Toms Transport & Budservice har sin styrke innen distribusjon, bud- og lastebilservice. Vi vil utfylle hverandre på en god måte og dermed gi kundene et bedre tilbud», uttalte konsernsjef Dag Mejdell i meldingen.
«Jeg er svært glad for at nettopp Bring kjøper aksjene, som en industriell og langsiktig eier», sa daglig leder Tom V. Andresen den gang, og som skulle fortsette som daglig leder for Toms i Bring.
- Men slik ble det ikke lenge. Hva skjedde?
- Det var faktisk en betingelse for salget. Jeg sluttet da påfølgende årsregnskap var signert. Jeg hadde flere kjøpere på hånden. Forskjellen var at de andre ville ha som betingelse at jeg fortsatte. Bring ville på sin side ikke ha med meg videre. Og det passet meg. Ellers kunne jeg like godt drevet for meg selv.
- Og så ble du pensjonist?
- Ja, i halvannet år ca.
- Og?
- Helt tilfeldig er jeg hyttenabo med Robin Olsen, administrerende direktør her. I et vennelag fikk vi kontakt. Han ble interessert. Akkurat da hadde ikke PostNord lykkes helt med denne typen tjenester, men han regnet tydeligvis med at jeg skal klare det. Og etter karantenetiden fra Bring har det i grunn vært full fres. Jeg går helst «all in» jeg da.
- Olsen har kalt deg spydspissen i Express & Bud-satsingen. Når tok du sist en arbeidsøkt bak rattet selv?
- Ikke i dette århundret.
- Hva har vært de første oppgavene?
- Jeg måtte bruke litt tid på å sette meg inn i markedet igjen. Den første planen var å kjøpe opp et selskap eller flere, men så begynte man å vurdere egen oppstart. Jeg ble spurt om hva det kostet – og fikk klarsignal. Vi var på plass med første bil her i Oslo fra oktober 2015. Nå et halvt år senere har vi ca. 20 biler.
- Hva er historien bak Mereco i Stavanger?
- Mereco var 50 prosent eid av Eek Transport før Eek ble kjøpt av PostNord, som dermed likegodt kjøpte de siste 50 prosentene av Mereco også. De hadde da 35 varebiler og drev tilnærmet ren distribusjon. Jeg videreutviklet konseptet i fjor høst og lanserte Express & Bud i nye drakt i desember 2015. Alle bilene dekorert, nye uniformer, nytt datasystem for web-booking, edi-løsning, nye pda-er etc.
- Og nå søker dere etter selvstendig næringsdrivende sjåfører i Bergen?
- Ja, akkurat nå holder skal jeg både finne kontor, innrede det, bemanne det og finne sjåfører.
- Bruker dere kun selvstendige, eller en miks med fast ansatte og innleide?
- Et godt spørsmål. Alle fra Mereco er ansatte. Selv er jeg vant med at sjåførene er selvstendig næringsdrivende, og foretrekker den kostnadsmodellen. Langt på vei kan du si at bransjen er bygget opp på selvstendige næringsdrivende sjåfører – uten at jeg skal fastslå at det er fasiten.
- Å være enbilseier for en enkelt oppdragsgiver minner veldig om å være ansatt, men å ta risikoen selv. Hvordan balanserer dere dette?
- Det er en tøff virksomhet for både oppdragsgiver og sjåfør. Det er ingen A4-jobb, og vi er helt avhengige av å finne de rette folkene, de som skjønner kunsten med å få bilen til å rulle og gå hele tiden.
- Hvem lykkes best i budsektoren?
- Helt enkelt de som står på, som er godt kjent, og ikke minst som kan tenke selv. Alle klarer A til B, men når man har 10 leveringer i bilen er det ikke bare å taste dem inn på GPS. Det alene kan ta for mye tid. Den meste effektive ruten skal også planlegges etter mange kriterier som kan oppstå. Av og til haster noen kunder mer enn andre. Det er en kunst å balansere.
- Hva øker mest? Bedrift eller forbruker?
- Begge deler øker. Det er en trend at bedrifter ofte sender mindre av gangen, men oftere, kanskje for å redusere varelager. Men netthandel gjør at veksten er størst på levering rett til forbruker
- Å få kjørt en vare hjem på døren til en nærmest ubetydelig sum, det er en drøm for meg som forbruker. Men er det mulig å leve av?
- Dette er et marked med hard konkurranse. Men også transportkjøperen, altså våre kunder ønsker færre transportører å forholde seg til. Finner de en som kan brukes til «alt», så er det mye bedre. Jeg tror nok de som skal overleve i denne bransjen må være del av et stort nok system. Som oss.
- Bilparken er en viktig del. Hvordan sikrer dere at det er lønnsomme, sikre og ikke minst miljøriktige biler?
- PostNord jobber mye med dette. Vi setter krav til maksimum fem års alder på bilene, og de skal være minimum Euro 5.
- Spesielt bykjernene i Oslo og Bergen kan være utsatt for miljøreguleringer, dieselforbud etc. Tar dere noen grep her?
- Selvsagt kunne vi også tenkt oss å bruke elbiler, men da måtte de enten kunne kjøres lenger, eller brukt et nettverk for hurtiglading. Men vi ser ingen akutte problemer, og våre viktigste bidrag i så måte er utvikling av best mulig teknologi for kjøreplanlegging og kundekommunikasjon. Det legges stor innsats ned på IT.
- Og det spør kundene om?
- Det aller viktigste for kundene vil alltid være at man levere til avtalt tid til en grei pris. Men i tillegg betyr utseendet mye. Å ha ordentlige biler og hyggelig, pent kledde sjåfører som kan gi god informasjon.
- Lastebileierforbundet NLF jobber for å organisere varebileierne?
- Det er sikkert en fordel for sjåførene.
- I øyeblikket er terskelen lav for å bli budbileier og -sjåfør. Det er ikke regulert kjøre- og hviletid eller krav til løyve under 3,5 tonn. Hva mener du er riktig?
- For å snu på det: Selv synes jeg det er i strengeste laget både med krav og kostnader for å bli lastebilsjåfør i dag. Jeg sier ikke at man ikke skal ha kompetanse og orden i sakene, men steget opp er ganske høyt.
- Da jeg startet i budbransjen på 80-tallet, var det et godt innslag av 18-20-åringer i sektoren. Det ga både mer fleksibel arbeidskraft og muligheter for dem til å prøve seg i en sektor med mulighet for å styre egen tid.
- I dag har vi langt flere fra 30 til 50 år. Voksne mennesker er mer stabile, men har gjerne også høyere krav til løpende inntekter. Som igjen reduserer muligheten til å være fleksibel med å styre egen tid.
- Målsetting er landsdekkende Express & Bud?
- Ja, og etter hvert som vi blir kjent er det stadig flere kunder i systemet som forteller at de har savnet budbilproduktet. Etter Bergen står Trondheim for tur.