6

Bilder

Varene plukkes effektivt med pick-by-voice system og sidelasting direkte i pallebur. Foto: TINE

Logma arrangerte medlemsmøte hos TINE på Kalbakken i Oslo, 10. mai. En dag hvor karakteristikken «stille før stormen» kommer til sin rett. Det er to dager før en av årets desiderte leveransehøydepunkter. Pinsehelg og 17. mai faller på samme tid, og med en ekstra lang helg vil kundene etterspørre store mengder kremfløte, sauser mm.

For å lykkes med en slik leveranse er planlegging nøkkelordet, og kapasiteten må tilpasses i alle ledd frem mot en slik leveransetopp, forklarer Åse Skogø, leder ferdigvareplanlegging, i TINE Operativ Vareforsyning.

Fra mange til enda flere

TINE er en ledende, norsk merkevareleverandør som daglig leverer produkter over hele Norge. Fra rundt 12.000 bønder på 10.000 gårdsbruk, via 31 meierier fra Tana i Nord til Kristiansand i sør, foredles melk til over 1.300 ulike artikkelvarianter fra TINE. Produktene skal flere ganger i uka, året rundt, transporteres til 25.000 leveringssteder (butikker, restauranter, hoteller, sykehus, kiosker, kantiner, barnehager og skoler). For å sette litt perspektiv på volumene forteller TINE at det produseres 40 produkter i sekundet, 3,5 millioner enheter per dag og 1,3 milliarder i året. Distribusjonen karakteriseres med utsagnet «fra mange til enda flere». I tillegg er mange av produktene ferske og har kort holdbarhet, og det krever en såkalt ubrutt kjølekjede fra gården helt frem til kjøleskapet i butikken eller hjemme hos deg. Det stiller store krav til logistikk og effektivitet.

Direkte- og grossistdistribusjon

Produktene distribueres gjennom to kanaler, både direkte og via grossist. Hovedsakelig er det flytende produkter som distribueres direkte, og faste produkter som distribueres via grossist. Melk, fløte, yoghurt og andre ferske produkter kjøres fra meieriene direkte til butikk. Dette er produkter med kortere holdbarhet, og direktedistribusjon holder ledetiden nede. Produkter som ost, smør og andre faste produkter har lengre holdbarhet og distribueres via grossistenes lagre. Deltakerne på Logmas medlemsmøte var spent på hvordan TINE klarer å holde stand mot dagligvarebransjens mektige grossister. Svaret fra Paul Foldal, direktør TINE Distribusjon, var like enkelt som det er vanskelig; «vi må bare være bedre enn konkurrentene våre».

Logistikk i fokus

Åse Skogø forklarer videre hvordan TINE har flyttet fokus fra produksjon til logistikk. Utviklingen har vært drevet frem av konkurranse. Flere leverandører i markedet, og færre og større aktører ved forhandlingsbordet har satt organisasjonen under press. Sentrale grep TINE har tatt i denne prosessen, er å samle selskapet i ett konsern, profesjonalisert de ulike forretningsområdene, og slått sammen enheter for å sikre skala økonomi. Disse forutsetningene har vært nødvendig for at TINE nå kan optimalisere verdikjeden gjennom helhetlig styring. I praksis betyr dette at de har etablert desentral produksjon, kort vei fra gård, og rendyrket produksjonen i meieriene. Lagrene er i neste ledd integrert med produksjon, og lokalisert kort vei fra markedet. Logistikkfunksjonen har fått et helhetlig ansvar på tvers av alle ledd i verdikjeden. Målene er klassisk; sikre inntekter gjennom høy servicegrad og god kundeforståelse, redusere kostnadene gjennom helhetsfokus i forsyningskjeden, og redusere kapitalbinding gjennom god lagerstyring.

Fugl Phønix

TINE har satt ambisiøse distribusjonsmål. Servicegraden skal være på 98,5 prosent og leveres med en årlig effektiviseringsgrad på 5 prosent. Med slike ambisiøse målsettinger vil TINE sikre sin konkurranseposisjon. For å få gjennomført dette nivået kreves tiltak, og TINE satte derfor i gang prosjekt Phønix i 2014 som skal leveres i 2016. Prosjektet har to hovedmål;

Bygge ny organisasjon som leverer på visjon enklere struktur og økt kompetanse. Sikre effektiv vareflyt i hele TINEs verdikjede gjennom gode måltall og effektive grensesnitt.

Ved oppstart av prosjektet gjennomførte TINE en benchmarking studie med formålet om å finne ut hvor gode de var vis-à-vis relevante konkurrenter og samarbeidspartnere. Resultatet viste at TINE var svært gode på å levere varer, men til en alt for høy kostnad. Videre arbeid måtte med andre ord sørge for å ivareta det gode, men sørge for kostnadseffektivitet.

Spesialisering og standardisering

Analysen viste at TINE var dyktige på operativt og strategisk nivå, men at det taktiske mellomnivået var til dels fraværende. Svaret viste seg å være en klassisk logistisk reise; nemlig sørge for økt grad av spesialisering og standardisering i verdikjeden.

Med 10.000 gårder, og ulike produksjonsanlegg fordelt over hele landet, fant de stor grad av lokale ulikheter og tilpasninger, og en uklar struktur for selskapet som helhet. Vi kjenner fra logistikk- og distribusjonsfaget, at det er nettopp spesialløsninger som driver kostnadene oppover. En erkjennelse av å få et helhetsperspektiv på forsyningskjeden satte derfor et viktig utgangspunkt for å sikre Operational Excellence og en konkurransedyktig fremtid.

I tillegg har det de senere årene har det vært en betydelig produktinnovasjon i TINE. Nye produkter krever store investeringer i nytt produksjonsutstyr, og det er ofte lønnsomt å samle produksjonen på ett meieri. Eksempler på dette er Kesam som produseres i Tana og Cottage Cheese som produseres på Frøya og distribueres derfra til hele landet. Det stiller store krav til at vareflyten fungerer godt i hele forsyningskjeden. Med økt spesialiseringen av meieriene må varer transporteres mellom meierier før de omlastes og kjøres ut i butikk.

Ferskvaredistribusjon er direkte

I ferskvaredistribusjon er den korteste vei et konkurransefortrinn. Så langt er TINEs erfaringer at dette er noe butikkene er tilfredse med. TINE satser derfor videre på direktedistribusjon, og da som nevnt spesielt på flytende produkter. Direktedistribusjon er også mest vanlig internasjonalt. Det er en viktig konkurranseparameter i et marked hvor melkeforbruket går ned. Da må produktkvalitet og tilgjengelighet sikre kundetilfredshet. En viktig dimensjon i TINEs løsning for direktedistribusjon er erfarne og kompetente sjåfører. Da vil alle stopp og leveranser være effektive, fordi man har personell som er kjent med rutiner og handlingsmønstre for hver kunde. TINE har selv ansvar for rutene og ruteplanleggingen, og 60 % av sjåførene er ansatt hos TINE.

Klimanøytral innen 2020

Direktedistribusjon i TINEs format med over 600 biler har unektelig en miljøeffekt. TINE har gjort denne erkjennelsen og satt seg ambisiøse klimamål: De skal være klimanøytrale innen 2020.

Dette er et mål de har hatt noen år, men likevel har utslippene økt heller enn å redusert. Nå har de tatt grep, og blant annet investert i biler med Euro 6 standard. 110 nye biler er satt på veiene i 2015, og de drives med andre generasjon fornybar biodiesel. TINE har tro på dette alternative drivstoffet, fordi kvaliteten er den samme som vanlig diesel, og den er tilgjengelig nå. Elektriske lastebiler og hydrogen vil også være aktuelle i fremtiden, men foreløpig så er disse alternativene mye mer kostbare og tilgjengeligheten lavere. TINEs utgangspunkt er å bidra med løsningene som finnes nå, og ta del i utviklingen etter hvert som nye og bedre alternativer lanseres. TINE driver i en stor skala og vet at de derfor har en reell påvirkningsmulighet.

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.