2

Bilder

- Det er klart at gods av denne størrelsen bør gå sjøveien, sier daglig leder for iKuben, Hilde Aspås, og daglig leder og eier av Moldegaard Maritime Logistics, Geir Solemdal. Foto: Nils Erik Langva

Av Nils Erik Langva 1. mars 2014 08:00

Man kan vel knapt si at skumsprøyten har stått oppløftende eller friskt rundt baugen ved alle de konferanser som er avholdt, og de offentlige proposisjoner og planer som er laget i forsøk på å sjøsette en omfattende endring i godstransporten, med andre ord, mer gods fra vei til sjø. Snarere etterlates inntrykk av at det hele kan lignes med en sliten plimsoller, som stamper av gårde i dødvannet, uten å legge en eneste sjømil bak seg. Lastet til ripa med brustne forhåpninger og grunnstøtte handlingsplaner. Alt mens ymse fabrikanter åpner stadig flere messer med pimpede vogntog, glinsende i metaliclakk, og med et stadig mer imponerende antall hestekrefter, som eksospruster utålmodig etter legge nye mil under dekkene.

Det nye nå er at Regionalt forskingsfond for Midt-Norge har gitt ikke mindre enn halvannen millioner kroner til utviklingen av en nettbasert løsning, som kobler næringsliv og redere sammen i sann tid med en database som kontinuerlig oppdateres.

- En fryd å få en slik søknad, sa rådgiver Gøril Groven i regional- og næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune da hun forleden overrakte en symbolsk sjekk på støttebeløpet. Hun sa at prosjektsøknaden var blitt vurdert som veldig god. For det er altså et prosjekt man snakker om i første omgang. Men målet et klart: En nyskaping, med betegnelsen, Sjøportalen, skal samordne transportbehov i markedet, og foreslå løsninger - med basis i at transporten skal gå sjøvegen.

Men før portalen er "på lufta" skal det forskes i inntil tre år, under ledelse av Møreforskning Molde, og med Oddmund Oterhals som prosjektleder. Han nærer ingen frykt for at alt arbeid blott og bart skal føde et nytt berg av papirplaner, som ikke en eneste praktiker vil ta i - annet enn med ildtang for å kaste hele haugen i fyringskjelen:

- Praktikerne kommer jo nettopp til å få en fremtredende rolle i hele prosjektet, og deres røst vil i høyeste grad prege resultatet, sier Oterhals.

Og hva sier nettopp praktikerne, de som arbeider med logistikken ute i "hverdagen":

- Endelig. Det var min første reaksjon, sier Geir Solemdal, eier av, og daglig leder i, Moldegaard Maritime Logistics.

- År etter år har vi hørt om mer gods til sjøs. Men alt for lite har skjedd i praksis. Vi har manglet nødvendig og oppdaterte oversikter om situasjonen på det lokale transportmarkedet, og har også vært uten gode nok verktøyer forøvrig.

Ett av produktene som skipes fra oss er for eksempel kjempestore thrustere, der planleggingstiden for frakten kan være lang. Da er det viktig at nødvendig tonnasje er å oppdrive når vi trenger den.

Thrusterne, for å holde oss til dem, er ofte så store at transport med bil er for dyrt, for usikkert trafikkmessig og ikke minst en dårlig løsning rent miljømessig. På alle disse områdene er effektiv transport med båt å foretrekke.

Solemdal påpeker videre:

- Myndighetene har utredet og presentert målsettinger. Realiteten for oss som driver med logistikk er imidlertid at vi har ventet og ventet på praktiske tiltak som virker stimulerende. For min del har jeg ventet på den konkrete løsningen i 30 år, og da er man jo etter hvert nær med å gi opp.

- Men hva er årsaken til stillstanden og ventingen, kan man ikke bare bestille plass på først og beste båt:

- Problemet ligger jo nettopp her. Hele den verdikjeden som omfatter produksjon og ferdigstillelse hos leverandøren, lagerkapasitet, håndtering og papirarbeid hos oss, og seilingsplaner hos rederiene, kan være glimrende hver for seg. Men disse elementene i kjeden er ikke koblet sammen i ett system som alle har tilgang til. Om vi kunne få en samlende oversikt, der alle deler av kjeden kan arbeidde med tilbud, anmelde laster osv. så er ikke dette bare et kolossalt fremskritt for effektiviteten. Vi kommer til å spare enorme summer, forholdsvis fort.

Når vi gjennom det nye prosjektet nå endelig kanskje kan se lys i enden av tunnelen så opplever jeg faktisk prosjektstarten som en merkedag, ikke bare for fylket her, men kanskje for hele logistikk-Norge på litt lenger sikt.

I den sammenheng påpeker Solemdal den sannhet alle kjenner til, nemlig at Norge er et høykostland.

- Industrien vår kjemper jo på knallharde, internasjonale markeder. Skal de ha muligheter å hevde seg må de ha produkter som er bedre. I tillegg må de skaffe seg konkurransefortrinn ved at alle deler av verdikjeden - også utenfor produksjonsstedene - er optimaliserte.

Og i vår del av kjeden deltar vi mer enn gjerne i slikt effektiviserings- og optimaliseringsarbeid. Mitt håp er at den kommende Sjøportalen vil bidra til enda mer konkurransedyktig og effektiv logistikk, og dermed en enda sterkere industri.

Vi liker å påpeke at klyngene på Møre er verdensledende. Men vi må ikke tro at vi har noen slags fribillett inn i fremtiden. Mange ønsker å konkurrere ut skipsverftene og leverandørindustrien vår. De negative konsekvensene av at klyngene eventuelt taper terreng kan bli veldig tunge å bære, både lokalt og for landet. Så dette tiltaket må gis den prioritet som er nødvendig, og følges opp av myndighetene også, med ordentlig gjennomføringskraft, sier Solemdal.

For en utenforstående observatør er det, tross optimistiske vyer, vanskelig å fri seg fra at mangt et prosjekt, som er lansert med friske fanfarer og fandenivoldsk fremtidstro, fort falt i fiske. Skraphaugen for geniale ideer er et mangfoldig og rikholdig skue, også for de områder der transportlogistikken forsøksvis har beveget seg ut på "bøljan blå":

- Jeg kan ikke si annet enn at i min tid som i Møreforskning - og la meg understreke at vi har hatt mange og vellykkede prosjekter å jobbe med - ja, så er likevel dette det kanskje mest konkrete forskningsprosjektet vi har hatt, etter min mening, kommenterer prosjektleder Oddmund Oterhals.

- Opplegget er i hele sin oppbygning og gjennomføringsmodell veldig praktisk. Det vil si at bransjene trekkes inn med helt konkrete oppgaver og med anledning til innspill, allerede fra starten. Vi har også veldig konkrete mål og en klar, omforent mening om hva vi ønsker å utvikle. Praktisk jobbing og klare mål aktørene er enige om, er sterke grunnlag for at vi får til noe. Så til syvende og sist er det slik at denne portalen enten virker, eller så virker den ikke. Selv om jeg ikke tror på det siste.

iKuben i Molde er søkeren for de offentlige midlene til prosjektet. iKuben er en industriklynge i Romsdal og på Nordmøre, som har internasjonal orientering i sitt markedsarbeid, og med produkter rettet mot maritime bransjer og olje og gass sektoren.

Daglig leder er Hilde Aspås. Hun legger ikke skjul på at hun har røttene i Røros-traktene. Likevel mener hun seg fult i stand til å sette sjøbein når det trengs. Om ikke annet så i overført betydning når engasjementene til iKuben skal vurderes og prioriteres:

- Tanken om en webløsning, som på en enkelt måte kan gi en kjapp oversikt som dermed gir nødvendig informasjon fra hele logistikkjeden med en gang, begynte vel egentlig som løse tanker som ble drøftet mellom en del større bedrifter i iKuben. De ønsket en god oversikt der ledig tonnasje listes opp, og der man kan melde transportbehov, og kommunisere med hverandre innenfor samme system, for å nevne noe.

Selv om tankene ikke var veldig detaljerte var de løfterike nok til at iKuben mente at man måtte se nærmere på de mulighetene som kunne skapes. Dermed samlet vi en del viktige aktører, som var villige til å bidra. Og etter en del forarbeid sendte vi søknad til Regionalt forskingsfond for Midt-Norge. Og den ble altså veldig godt mottatt. Forventingene er i det hele tatt store hos alle som har fått kjennskap til prosjektet, og blant annet på den bakgrunn synes jeg det er all grunn til å være optimister.

- Et viktig poeng er at iKuben består av 19 bedrifter i Romsdalsregionen, som har sett nytte av å samarbeide om flere ting, blant annet FoU, på tvers av bedriftene. De har valgt materialteknologi og logistikk som to hovedfelt å samarbeide om, supplerer Oddmund Oterhals:

Flere av bedriftene har behov for å transportere skipsutstyr som gjerne blir for stort for landeveis transport. De bruker gjerne dyrt spesialutstyr. Kranlektere kan koste mange hundre tusen pr. døgn. Den enkle ideen bak Sjøportal-prosjektet er derfor å samordne slike behov for sjøveis spesialtransport, og dele på utstyr, sier han videre:

- Et slikt prosjekt hilses velkommen av myndigheter og alle aktører knyttet til sjøtransport, fordi det er god klimapolitikk å flytte transport fra land til sjø. En sjøtransport kan erstatte mange biler og på den måten redusere drivstofforbruk og klimagassutslipp.

Myndighetene vil ha transporten over fra land til sjø, men får det ikke til, mener Oterhals.

- Men, nå har man altså tydeligvis alle tiders sjanse til å komme ut av dødvannet, ser det ut til at alle aktørene er enige om.