Nasjonal Transportplan:

Dårlige rammebetingelser for godstransport på sjø

I forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan for 2006-2015 konkluderte Marintek/Sintef at veitransport betaler 40 % av sine samfunnsmessige kostnader, jernbanetransport 15 %, mens sjøtransport betaler hele 130%! Siden denne analysen kom, har avgiftsnivået ytterligere forverret seg for sjøtransporten, fremhever logistikksjef Jon L. Gjemble i Norske Skog Skogn i denne kronikken.

Jon L. Gjemble

Norske Skog er avhengig av gode og effektive sjøtransporter til og fra Norge. Her til lands forflytter Norske Skog nesten 6.000.000 tonn gods årlig. Dette er råstoffer som returpapir, cellulose, clay, sagbruksflis og rundtømmer som skal inn til produksjonsbedriftene. Dette volumet utgjør 3.900.000 tonn som hentes i Norge, Sverige, Baltikum og Europa for øvrig. Å utnytte naturressurser i form av returpapir, sagbruksflis og tømmer medfører mye transport. Ferdigvarene i form av papirruller fra Norge utgjør 1.800.000 tonn, og de skal eksporteres til storbyer og tette befolkningssentra i alle verdensdeler. Globalt forflytter Norske Skog ca. 22.000.000 tonn årlig.

I 60-, 70- og 80-årene kunne vi bruke norsk skipsfart til å transportere våre volumer. Dette ga oss både kvalitet, punktlighet og lavest kostnad på transportene. Vareeiere og sjøtransportører kunne samarbeide om modernisering av flåten ved kontraheringer. Etter 10 år i norsk tjeneste ble skipene satt i trafikk i fjernere farvann, og vi kunne igjen kontrahere nye moderne skip. Det Norge har opplevd de siste 10 årene er at skip som gjorde tjeneste på norskekysten og i Nordsjøen i 60- og 70-årene, nå har kommet tilbake fra fjernere farvann og Middelhavet. Nå er de så gamle at de ikke er brukbare andre steder i verden. I Norge brukes de fordi vi ikke har noe annet alternativ pga det norske kostnadsnivået. Man kan spørre seg om dette er riktig ut fra miljømessige synspunkter; å bruke gamle skip kontra nye. Norge ønsker jo å være best i klassen på forurensning og miljø. Det er forsatt meget rimelig å transportere sjøveien når man ser på virkelige kostnader forbundet med dette. Det som gjør sjøtransport dyrt i Norge er skatter, avgifter og gebyrer som pålegges skipet, og i havner og farleder. Det er en betydelig urettferdig fordeling av avgifter og gebyrer på sjøtransport kontra transport på jernbane og bil. Det sier seg selv at disse store volumene ikke kan transporteres bare på bil og bane.

Når dårlige miljøløsninger er billigst

I forbindelse med utarbeidelsen av Nasjonal Transportplan for 2006-2015 ble Marintek/Sintef bedt om å klargjøre fordelingen av gebyr og avgifter på henholdsvis veitransport, jernbanetransport og sjøtransport. Veitransport betaler 40% av sine samfunnsmessige kostnader. Jernbanetransport betaler 15%. Sjøtransport betaler 130%! Sjøtransport er den mest miljøvennlige transportformen. Siden denne analysen kom, har avgiftsnivået ytterligere forverret seg for sjøtransporten. Det er innført økning i kystgebyret. Fra 01.07.04 innføres ISPS Security Code i norske havner. Kostnader ved kontroll av last fra bil og bane gjøres i havnene. Sjøtransporten og skipet skal igjen betale også for vei- og banetransportens kontrollbehov. Regninga havner til slutt på varen. Sjøtransport blir ikke konkurransedyktig. Verdiskapende norsk næringsliv blir ikke konkurransedyktig. Alle disse økte avgiftene er stikk i strid med intensjonene i Nasjonal Transportplan og EUs «white paper». Intensjonene der er at tiltak skal settes inn for å få overført økende veitransporter over til sjø og bane. Politikerne og de byråkratiske underliggende etater sørger nesten alltid for at alle gode demokratiske intensjoner ender med forverring i forhold til opprinnelige mål.

Betydelige tap av markedsandeler for norske redere

I de siste 10 årene har sjøtransportkontraktene for Norske Skog gått mer og mer til russiske, svenske, danske og hollandske redere. I beste fall kan en kontrakt snappes opp av en utflyttet norsk reder. Norske redere er ikke lenger konkurransedyktige på transporter til og fra Norge. Og da selv om de har den beste kompetansen og kvaliteten. Er det rederne selv som er årsak til dette? Jeg tror ikke det, selv om alle, alltid kan gjøre ting bedre. Det er rammebetingelsene for sjøtransport som er ute av kurs i Norge, og ikke rederne. Norske Skog og norsk næringsliv trenger og ønsker en norsk skipsfartsnæring. EU ser verdien av å kontrollere en stor flåte under eget flagg, og har vedtatt rammebetingelser som sørger for dette. Det ville være fornuftig av Norge å gjøre det samme.

Common sense, is not so common. Dessverre.

Jon L. Gjemble er logistikksjef i Norske Skog Skogn. Han har tidligere arbeidet som både skipningssekretær, skipningsleder og terminalsjef i samme selskap.jon.gjemble@norskeskog.com

----------------

Lastebileierne om NTP:

Satsingen på vei ikke stor nok

Nasjonal transportplan inneholder mange gode formuleringer og intensjoner, men disse følges ikke opp med konkrete midler. Det er skremmende og viser at Regjeringen ikke tar konsekvensen av hvor stort etterslepet på vei er, mener Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

I følge NLF gir NTP positive signaler når det gjelder trafikksikkerhet og uttalelser om næringslivets behov for effektiv transport, men Regjeringen har fortsatt overdreven tro på at jernbane kan spille en vesentlig større rolle i godstransporten. Midler i en helt annen størrelsesorden må til i veisektoren hvis utfordringene skal kunne løses.

Forbundet er enig i at det skal legges stor vekt på sikkerhet i veinettet og kollektivsatsing i byene. En reduksjon i bruk av privatbil i byene vil være til nytte for næringstransporten, som i dag blir mye heftet med køkjøring. Kostnadene ved næringslivets transporter i byene er i dag urovekkende høye. Dette er unødvendig, mener NLF, som også ser positivt på at en del større veianlegg blir forsert, og at departementet vil styrke innsatsen til drift og vedlikehold, som i dag har et urovekkende stort etterslep.

NLF er også enig med Regjeringen i at det skal satses på bedre fremkommelighet i og mellom regionene for å fremme bosetting og næringsutvikling, men organisasjonen stiller seg tvilende til at dette vil kunne skje så lenge ressursene som er tenkt brukt, ikke er store nok.

Etter NLFs mening tar heller ikke regjeringen konsekvensen av næringslivets ønsker og behov for effektiv transport. Fortsatt er dessverre hovedinntrykket at det satses for lite på veisektoren og at den reelle veksten i veitrafikken ikke blir tatt nok hensyn til.

www.lastebil.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004