LOGMA:

Samarbeid i forsyningskjeden

Hvordan kan moderne planleggingssystemer hjelpe meg til å optimalisere mine interne forretningsprosesser og på samme tid legge grunnlaget for e-business? Hvilken utvikling har skjedd her og hvilke løsninger tilbyr de større systemleverandørene på dette området? Dette var utgangspunktet for LOGMAs medlemsmøte med presentasjon av SAPs Supply Chain-løsninger.

Jarle Aaram

SAP er 30 år i år, og har hele tiden vært blant de ledende i utviklingen av standard integrert programvare. I Norge har SAP vært i 10 år, og ved inngangen til 2002 var det 90 ansatte her. SAP Norge har totalt over 180 kunder, og av disse er 135 små og mellomstore bedrifter.

Fra ERP til SCM

Med ERP-systemene fikk bedriftene en integrert planleggingsløsning for de ulike interne funksjonene, og fokus var i stor grad rettet mot kostnadsreduksjoner. I dag er dette ikke lenger nok for mange bedrifter, fortalte Tor Håbrekke (bildet) da han presenterte SAPs løsninger. En må se hele forsyningskjeden under ett, ikke bare innen bedriften, men hele veien fra de ulike leverandørledd fram til sluttkunde. Derfor har de fleste leverandører utviklet løsninger som gjør det enklere for flere bedrifter å dele data og få innsyn i hverandres planer og utarbeide en koordinert plan.

SAPs løsning, mySAP.com, inneholder en rekke moduler med funksjonalitet for ulike områder, men med standardisert grensesnitt for datautveksling. Dermed kan de enkelte bedrifter sette sammen ulike moduler ut fra hver enkelts behov uten programmering av grensesnitt.

Kunden i fokus

Koordinert planlegging langs forsyningskjeden tar utgangspunkt i kundens behov. Leverandørdrevet varesupplering (Vendor Managed Inventory) er en enkel form for slik planlegging, hvor leverandøren automatisk etterfyller kundens lager ut fra avtalte kriterier.

Konseptet CPFR (Collaborative Planning, Forecasting and Replenishment) kan ses på som en videreutvikling av VMI, hvor en samarbeider over flere ledd i kjeden, og hvor en har én felles prognose av kundens etterspørsel som deles av alle ledd, og felles planer for å dekke disse behovene. En forutsetning for at dette skal fungere er at en fjerner alle prosesshindringer langs forsyningskjeden.

APS - et paradigmeskifte innen SCM?

Tradisjonell MRP-basert planlegging blir ofte ikke bra nok selv for intern planlegging. Derfor har APS (Avanserte Planleggings-Systemer) etter hvert blitt tatt i bruk for å supplere ERP-systemene. Behovet for avanserte planleggingsløsninger blir enda større når en skal ha felles planlegging over flere ledd i forsyningskjeden, både fordi en får større datavolumer og fordi kompleksiteten øker når en skal ta hensyn til flere begrensninger samtidig som en skal optimalisere planene og kunne forutse og forebygge mulige problemer i stedet for å reagere i ettertid.

Avanserte planleggingsløsninger finnes for flere funksjoner innen SCM. De vanligste er samarbeid om prognoser og kampanjer (Demand Planning), optimalisering av planer (Supply Network Planning) og forbedring av leveringsevne og kundeservice ved å vite hvor mye en kan bekrefte levert til enhver tid (Available to Promise) samt samarbeid om transport og utnyttelse av transportmidler (Transportation Planning/Vehicle Scheduling).

Også for små og mellomstore bedrifter

SAP slåss mot myter om at løsningene bare er for de store bedriftene, sa Aina M. Olsen (bildet) da hun presenterte SAPs løsninger for SMB-markedet. Løsningene egner seg like bra for små som for store bedrifter, sa hun, og viste til at 75 % av kundene i Norge er SMB, og at 40 av disse har kjøpt SAPs SCM-løsning.

Innføring av systemer hos SMB krever både breddekompetanse og kjennskap til bransjen. Dessuten er det viktig at implementeringstiden er kort. SAP har derfor valgt å tilby et utvalg ferdig konfigurerte løsninger basert på «beste praksis» for ulike bransjer. Da kan løsningene innføres på fra 6 uker til 6 måneder. Likevel kan belastning på kundens ressurser ofte bli en av de største utfordringene.

LOGMA benytter anledningen til å takke SAP Norge for en spennende presentasjon av muligheter med nye, moderne systemløsninger.

---------------------

Innkjøp og forhandlingsteknikk

Møtet ble holdt hos Euro Business School (EBS), og hovedtema var forhandlingsteknikk. Møtet var relativt godt besøkt, og deltagerne kom fra både konsulent-, IT-, og transportbransjen, samt handelsvirksomhet og industri.

Ole Holden

Første foredragsholder var Svein E. Nymo fra TeknoInform. Nymo har mangeårig industrierfaring fra lederstillinger innen innkjøp og logistikk, de siste årene som rådgiver i eget firma. Han er utdannet sivilingeniør og MBA.

Nymo innledet med oppfordringen om å sende innkjøperen på salgskurs! Innkjøp er ofte «delegert» ned i organisasjonen, og altfor få bedrifter er oppmerksom på betydningen av innkjøp som funksjon. På grunn av dårlig «håndverk» innen innkjøp påføres en del bedrifter store verditap som i alt for stor grad ikke blir avdekket.

Betydelig kostnad

Innkjøp står for 60-80% av en bedrifts kostnad, og Nymo hevdet derfor at innkjøp er viktigere enn salg. Dette begrunnet han med eksempler fra dagligvare hvor undersøkelser viser at innkjøpsansvaret kan være opp til 50 ganger høyere enn i salg.

Hvor godt er så et innkjøp? Hvordan kan dette måles?

Det som ikke måles er det ofte også vanskelig å forbedre, og som Nymo riktig var inne på, så kan også innkjøpsresultatet til enhver tid garantert bli bedre.

To områder som ble eksemplifisert som målbare var:

Råvareindex kan relativt enkelt innhentes fra fagtidsskrifter eller noteringer på div «råvarebørser» rundt omkring. Nymos sjekkliste besto av følgende punkter:

Forhandlingsteknikk

Neste tema gikk mer på forhandlinger/forhandlingsteknikk, og her var Ulf Rasmussen fra EBS foredragsholder. Ulf Rasmussen har bl. a. erfaring fra toppidrett, både som utøver og landslagstrener, i tillegg til kompetanse både innen salg, rådgivning og som foredragsholder de siste femten årene. Han har holdt kurs for mer enn 25.000 deltagere fra 17 land.

Rasmussen innledet også med parallellen til salg. Dette ble begrunnet med at god KOMMUNIKASJON var grunnleggende for resultatet i ethvert kjøp eller salg. Kjennetegnet på en god forhandler er: En person som sørger for at begge parter er vinnere! Har en part tapt, har begge tapt. En god forhandler ser også på kunden som en investering.

Til slutt har en god forhandler en evne til å påvirke og forandre seg selv. Dette med visshet om at han aldri kan forandre på motparten, samt at ego ofte er et hinder for å oppnå et godt resultat. «For hvert nei man får, jo nærmere kommer man et ja».

Hva er hovedformålet med forhandlinger?

Hva er ofte årsaken til at man forhandler?

Hvorfor forhandler man ikke?

Evnen til å tenke nytt er viktig for å oppnå et godt forhandlingsresultat. Det dreier seg om å sprenge grenser både fysisk og mentalt. I tillegg er tillit et av de viktigste begrepene i business, og må aldri misbrukes. Tillit defineres ofte som «å holde det man lover over tid».

Det finnes tre typer forhandlinger:

Forhandlinger må aldri bli tilfeldigheter, derfor:

Før forhandlingene er det viktig å sette seg konkrete mål, samt utarbeide planer for best og worst case. For definisjon av disse grensene brukte Rasmussen begrepet MAL:

Alle disse grensene må tallfestes og defineres før forhandlingene.

Han snakket også om «de 3 k-er»

Dette var med henblikk på de forskjellige fasene i forhandlingene. Avslutningsvis fremhevet Ulf Rasmussen betydningen av å lære seg til å fastsette pris i forhold til kundens nytteverdi i stedet for å basere prisen på selgers kostnader.

---------------------

Eldre arbeidstakere - en ressurs?

Medlemsmøtet hos Linjegods fokuserte på eldre arbeidstakere som ressurs arbeidslivet må satse på fremover. I møtet ble det fokusert på hvilke utfordringer næringslivet står overfor i årene fremover med tanke på rekruttering og mangel på arbeidskraft.

Johan Haavardtun

Noen av utfordringene næringslivet står overfor:

Hvordan næringslivet og politikere skal møte de nevnte utfordringen er usikkert. Linjegods presenterte sine tanker omkring hvordan det er mulig å beholde arbeidstakere over 60 år. Diskusjonen underveis og etter foredraget viser at dette er et engasjerende og viktig tema for både medlemsbedrifter og næringslivet generelt.

www.logistikk-ledelse.no© 2002