"BegrensSkade": Viktig både for byggherrene og for samfunnet
Av Eivind Bye
Setningsskader forårsaket av byggegroper er beregnet å koste milliarder av kroner hvert år. Sammen med bygg- og anleggsbransjen har NGI utviklet metoder og verktøy som kan redusere skadene.
– Nå må bransjen ta resultatene i bruk. Det må lønne seg å bruke de metodene som er mest skånsomme, sier Arne Engen i Norconsult.
"Bjørvika synker raskere enn antatt"
"Krever 11 millioner i erstatning etter Barcode-skader på Oslo S"
"Mener Follobanen forårsaker setningsskader"
Avisoverskriftene forteller tydelig hvordan grunnarbeider kan påføre store belastninger og ekstrakostnader for enkeltpersoner, selskaper og for samfunnet.
– I den norske bygg- og anleggssektoren alene anslås det at skader forårsaket av grunnarbeider medfører kostnader på 13 milliarder kroner hvert år, sier Jenny Langford, seniorspesialist ved Norges Geotekniske Institutt, NGI, og prosjektleder for forsknings- og utviklingsprosjektet BegrensSkade.
– At bransjen tar i bruk nye metoder og verktøy for å vurdere risiko er viktig både for byggherrene og for samfunnet, sier Engen, som er senioringeniør i geoteknikk og styreleder for forsknings- og utviklingsprosjektet BegrensSkade.
Startskudd med Bjørvika
Etter Bjørvikautbyggingen i 2012 tok NGI initiativ til et forskningsprosjekt for å innhente kunnskap og forbedre metoder for etablering av byggegroper og fundamentering av bygninger. Sammen med partnere fra privat og offentlig sektor, og med finansiering fra Norges forskningsråd, kartla NGI årsaker til skader, videreutviklet og dokumenterte metoder for å begrense skader, utviklet verktøy for risikovurdering og hvordan deltakerne i et bygg- og anleggsprosjekt kunne samhandle bedre.
– At det innledningsvis ble samlet historikk fra et betydelig antall saker, ga prosjektet tyngde og gjør at de årsakene og konsekvensene som er påvist i BegrensSkade er godt begrunnet, sier Frode Oset, sjefingeniør i Statens vegvesen, som er én av næringspartnerne i prosjektet.
– Resultatene var så gode at Forskningsrådet mer enn doblet bevilgningene til oppfølgeren, BegrensSkade II, sier Langford.
Sjumilssteg for bransjen
Oset forteller at Statens Vegvesen, som har flere byggverk som er berørt av Bjørvikautbyggingen, var raskt ute med å takke ja til invitasjonen om å bli med i BegrensSkade.
– Vi har sett at det kan være utfordringer knyttet til byggegroper i tettbygde strøk. NGIs initiativ dekket et behov vi hadde for å komme oss flere steg videre. I sum har prosjektet oppfylt våre forventninger, både med tanke på å forbedre utstyr og prosedyrer for mer skånsom boring.
Blant resultatene vil Oset særlig trekke fram Byggegropveilederen.
– Dette arbeidet ble ledet av NGI. Her beskrives problemstillinger og hva som bør utredes for å hindre skader og sikre robuste løsninger og god utførelse. Denne veilederen vil kunne få samme status som Peleveiledningen og bli en referanse for god praksis, sier Oset.
Kartverktøy som viser risiko for setningsskader
I dag må privatpersoner som opplever at byggeprosjekter påfører boligen deres setningsskader, selv påvise årsak. Skadene kan oppstå mange år etter at byggearbeidene er utført, noe som kan gjøre det vanskelig å påvise årsakssammenheng.
– Med de verktøyene som vi nå utvikler i BegrensSkade, vil det i større grad enn i dag være mulig å avdekke risiko i forkant av utbyggingen og velge byggemetoder og tiltak som medfører at man unngår skader, sier Langford.
NGI har utviklet en modell som kartlegger hvor utsatte bygninger i tilknytning til et byggeprosjekt er.
NGI har utviklet en modell som kartlegger hvor utsatte bygg i tilknytning til et byggeprosjekt er. Det viser seg at bygg så langt unna som 2-300 meter kan være utsatt for skader. Verktøyet er basert på geografiske informasjonssystemer, GIS. I kartdataene er det lagt inn tilgjengelig informasjon om grunnforhold og bygninger og om byggene er pelet eller fundamentert på løsmasser. Ved et tastetrykk er det dermed mulig å få vurdert setninger for hjørnepunkter på bygninger og kartlagt skaderisikoen som følge av byggearbeidene og ved hjelp av fargekode klassifisere faregrad. Dermed er det mulig tidlig i prosessen å vurdere risikoen for den eksisterende bebyggelse og behov for mer skånsomme metoder og tiltak, samt merkostnader for disse.
– Vi har testet ut verktøyet på to prosjekter hvor vi har data om hvordan setningene utviklet seg i ettertid. Resultatene viser at modellen treffer godt, sier Langford.
Går alt etter planen, skal modellen for å vurdere risiko også bli testet ut i området rundt Follobanen. I tillegg er det utviklet matriseverktøy for en detaljert risikovurdering av prosjektet og hvilke tiltak som bør gjøres. I forbindelse med planleggingen av nytt Vikingmuseum på Bygdøy har Statsbygg, sammen med Multiconsult og NGI, brukt matriseverktøyet for å vurdere risiko for overskridelse av grenseverdier for vibrasjoner for å sikre museumssamlingen ved utbyggingen.
– Det er ikke tradisjon for systematisk risikovurdering i bygg- og anleggsbransjen. Her trengs det nok en kulturendring, og eksempelet over viser at bransjen er i endring, mener Langford.
Fra forskning til praksis
Oset og Engen støtter Langford i at det er behov for en kulturendring i bransjen.
– Ja, det er behov for å tenke nytt, for eksempel om hvordan vi formulerer kontraktene. Kanskje skal arbeidet måles på tid og ikke i meter. Det må lønne seg å bruke de metodene som er mest skånsomme, sier Engen i Norconsult.
– De nøkkelpersoner som i dag utarbeider kontraktsgrunnlaget hos store statlige bedrifter, som Bane NOR og Statens Vegvesen, må få presentert verktøy, metoder og anbefalinger i BegrensSkade og ta disse i bruk. Internt må vi jobbe for at de som lager kontrakter for risikoprosjekter er klar over at det finnes verktøy som supplerer det som nå er i bruk, og få dem inkludert i arbeidsrutinene, sier Oset.
Opphav og kilder: Norges Geotekniske Institutt (NGI)