23948sdkhjf

Dumperfabrikken i Braås

Dette er fødestedet til de rammestyrte dumperne, hver dag ruller det ut 10 nye Volvo-dumpere herfra.

Braås-fabrikken produserer 10 maskiner om dagen. «Attacktime» er på 42 minutter, altså at maskinen står på en post i 42 minutter før den sklir videre til neste post. En maskin tar ni dager fra starten til ferdig maskin. Til dags dato er det rullet ut 72.000 dumpere fra disse portene, men hvor mange som rullet ut herfra i 2014 vil ikke fabrikksjefen avsløre.

Volvo CEs dumperfabrikk ligger i den lille bygda Braås i Småland med 1600 innbyggere. Her har det blitt produsert rammestyrte dumpere siden 1957. I 2014 ble fabrikken offisielt karbonnøytral hovedsakelig på grunn av at strømforsyningen skal komme fra fornybare kilder.

850 ansatte

Produksjonen består av utskjæring av stålplatene, komponentsveising, maskinering, sandblåsing og lakkering. Alle disse leddene har en høy grad av automatisering. Etter monteringen testes dumperne og kvalitetsjekkes gjennom et eget testprogram. Logistikksystemet for å få alt dette til å gli som smurt under produksjonen er krevende, men avgjørende for fremdriften.

I tillegg til selve produksjonen foregår det også produktutvikling, konstruering, salg og marked, IT, HR, finans, innkjøp og kommunikasjon. Til sammen er det 850 ansatte her, 550 står i produksjon og 300 på de forskjellige kontorfunksjonene.

Fra Volvo Trucks

Det som blir kjørt inn av ferdige komponenter er hydraulikksystemer, dekk, bolter, stål, førerhytter, plastikkdeler, bremser og drivlinjene. Motorene kommer fra Volvo Trucks sin produksjon i Skövde og gearkassene kommer fra Volvo Trucks sin produksjon i Köping. Både motorene og gearkassene er tilpasset for å gå i anleggsmaskinene. De produserer både steg IV- og steg II-maskiner ut i fra disse. F-maskinene har steg IIIB. Steg IV selges i dag til Europa, Nord-Amerika, Japan og Korea, resten av verden har Steg II.

Dieselfokus

Det er hvor mange tonn masse maskinen produserer i forhold til brukte liter som er hovedfokuset for Volvo CE.

Pär-Olof Gåård, en av hjernene bak rammekonseptet og hjulopphenget forklarer at noen produsenter kan ligge fra 2 til 20 prosent over det Volvos dumpere bruker. Det blir også gjort et poeng av effektiv sveiseteknikk og lettere komponenter for å redusere vekt.

For å tilby riktige løsninger for forskjellige markeder kommer Volvo-dumpernes kasse i 90 forskjellige varianter med forskjellige stålplater og bakluker. Førerhyttene kan også bestilles slik som kundene ønsker.

Hva kommer?

På spørsmål om Volvo vil følge det blant annet Bell gjør med B50E, altså å lage rammestyrte dumpere for større lass, svarer Gåård at utviklingen fortsetter kontinuerlig og Volvo følger med på det som nå skjer. De ser på måter å utvide markedet, både for produktene og bruken, noe annet svar vil de ikke gi enda.

Når det gjelder Terex Trucks har ikke Braås-fabrikken noe med utviklingen å gjøre enda, Terex behandles som en egen enhet. Men at det vil komme en tiptruck i Volvos farger har vi fått høre fra både Terex Trucks og fra Tomas Kuta, salgssjefen for Volvo CE i Europa, Midtøsten og Afrika.

Sjefen vil være best

Fabrikksjefen, Jörgen Sjöstrand, understreker at de ikke bare skal være konkurransedyktige, men helst vil de være best.

For å få til gode innovasjoner, må det være et miljø som tar imot gode innspill. 10.898 forbedringer i prosessen ble registrert i 2014. Det var fra små til store ting, og lagt i sammen fikk det store resultater.

- Dette er en tøff bransje og konkurrentene er gode, men vi skal klare å holde oss som nummer en, forklarer Jörgen Sjöstrand, fabrikksjefen for Braås-anlegget.

Volvo Construction Equipment

Volvo Construction Equipment har sitt hovedkontor i Brüssel og globalt teller de nå 50.000 ansatte. Volvo CE utgjør nå en femtedel av Volvo Group som også består av Volvo Trucks, Volvo Penta, Mack Trucks, Nova Bus, Renault Trucks, UD Truck & Bus, Prevost Busses og Terex Trucks. I tillegg har de joint ventures med SDLG, Sunwin, Eicher og Dongfeng.

Volvo CE produserer også de to minste rammestyrte dumpere i Pederneiras i Brasil for det Søramerikanske og deler av det Nordamerikanske markedet.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063