4

Bilder

Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker er inngangspartiet foreslått bygd som terrasser. Terrassenes flater vil kunne etableres etter kjente prinsipper for uttak av masser, med en kombinasjon av byggemetoder som wire-saging og sprenging. <div>Illustrasjon: Kystverket/Snøhetta </div><div><br></div>

Etter at det ble formelt klart at Kystverket skal bygge verdens første fullskala skipstunnel, har internasjonale medier kastet seg over nyheten.

— Når den britiske storavisen The Guardian kjører tittelen «Move over Suez, hello Stad – Norway to build world’s first tunnel for ships» så må vi jo smile litt. Men det sier også litt om hvordan prosjektet oppfattes internasjonalt. Dette er en nyvinning, og noe som verden ikke har sett maken til, forklarer prosjektleder for Stad skipstunnel i Kystverket, Terje Andreassen.

En skipstunnel har vært etterspurt lokalt i mange år. Flere utredninger er gjennomført. Nå ligger tunnelen inne med finansiering allerede i første seksårsperiode av Nasjonal Transportplan 2018 – 2029.

Tunnelen blir 1700 meter lang, 50 meter fra botn til tunneltak og 36 meter brei.

Volumet på uttak av fast fjell er beregnet til tre millioner kubikkmeter, eller åtte millioner tonn sprengt fjell.

Estimerte byggekostnader er på 2,7 milliarder kroner og byggestart kan tidligst bli i 2019. Byggetiden vil ta tre til fire år i følge Kystverket.

Det er lagt opp til konvensjonell sprengning med tunnelborerigg og pallerigg. Dette blir mer som en stor og lang fjellhall enn som en tunnel. I Norge er det mange aktører som har god erfaring, og stor kompetanse på denne typen arbeid. Den øverste delen av skipstunnelen skal drives ut som man gjør ved bygging av vanlige tunneler. Så vil man sprenge seg nedover, lag for lag. Såkalt pallsprenging.

Det blir utredet tre ulike alternativer for bruk av steinmassene fra tunnelbyggingen, deriblant foreslås vegbro over tunnelinngang. Forslaget er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, som er engasjert som underrådgiver på estetisk utforming for å sikre at skipstunnelens portaler er forenelig med landskapets naturlige utforming. Ved begge inngangene til skipstunnelen og ved etablering av nye veier, er det tenkt å benytte samme prinsipp for utforming av nytt terreng slik at det ivaretar allerede eksisterende infrastruktur i området.