Informasjonen må forbedres kraftig for å planlegge bedre, ifølge forskere. Foto: Geir Hasle

Det regner 20 prosent mer i Norge enn det gjorde for 100 år siden. Ekstremregn kommer til å gi de største problemene i Norge fram mot år 2100, viser klimaforskning.

– Såkalte overvannshendelser er det som koster mest, mer enn flom eller jordskjelv eller andre naturkatastrofer. Kanskje er grunnen til at problemet ikke har fått så mye oppmerksomhet at det ikke er farlig, ingen omkommer av det, sier Nathalie Labonnote, seniorforsker ved SINTEF, til Gemini.no (forskningsnytt fra SINTEF og NTNU).

Hun har kartlagt hva som finnes av data på overvannsskader og håndtering av dem. Funnene er publisert i rapporten «Stormwater-related Databases – Review and Recommendations».

Tilgjengelig, men

– Det finnes mye data om overvann, men informasjonen er fragmentert og spredt på ulike databaser. Det meste er til internt bruk og ikke tilgjengelig for andre. Tanken vår er at denne informasjon kan være nyttig for andre, sier forsker ved SINTEF, Edvard Sivertsen. Han leder Klima 2050s arbeid med overvann.

I dette prosjektet er det kartlagt databaser for overvannshendelser fra Bane Nor, Statens vegvesen, Norges vassdrag- og energiverk (NVE), Trondheim kommune og Finans Norge.

Sivertsen mener at tilgjengelig informasjoner ikke er samlet inn med det formål at andre skal kunne bruke den. Alle har sin måte å kartlegge og registrere data på, til og med hvert sitt språk, noe som gjør det vanskelig å bruke for andre.

Ikke effektivt

– Det at hver og en samler data kun til eget bruk er ikke en effektiv måte å jobbe på, mener Labonnote, og gir et eksempel: Om Bane Nor skal lage en risikoanalyse i forbindelse med utbygging samarbeider de ikke med Statens vegvesen som allerede kan ha informasjon om tidligere hendelser på området i sin database. Dette kan gi unødvendig dobbeltarbeid.

– Vi må finne en løsning som er bra for samfunnet der kunnskapen på overvann bygges opp. Utfordringen er å få alle institusjonene til å snakke sammen.

Nytt smart system

Basert på innsamlet kunnskap foreslår Labonnote å gjøre data mer tilgjengelige og relevante, slik at de kan brukes i planlegging for å redusere samfunnsrisiko.

– Det kan være logisk å tenke at en bør bygge en ny database, men det vil være for vanskelig, fordi det fordrer at alle endrer sin måte å jobbe på. I stedet ser vi for oss et system som kan hente data fra ulike databaser. Planen er å lage en demonstrasjonsmodell, for så å videreutvikle den.

Labonnote forteller at spesifikke spørsmål kan legges inn i dette systemet, som hvilke overvannshendelser som har inntruffet på et bestemt sted i Trondheim kommune. Systemet vil søke etter informasjon fra ulike baser, for eksempel fra Vegvesenet, Trondheim kommune og forsikring. Basert på dette lager systemet en rapport til brukeren.

Men først må de juridiske rettighetene til dataene klareres, og hvem som skal ha tilgang til et slikt system.

Forsikring best på data

Forsikringsselskapene sitter i dag på de beste dataene. Mia Ebeltoft, fagsjef skadeforsikring i Finans Norge, jobber for at forsikringsselskapene skal forstå nytten av å dele data.

Hun synes det beste med Klima 2050 er samarbeidet mellom forskning, privat og offentlig.

– For oss er det verdifullt at forskningen får vite hvordan forsikring håndterer skader, risiko og bruk av skadedata, og at dette nyttiggjøres i ny forskning, sier Ebeltoft.

– Ifølge FN og Verdensbanken vil én dollar i forebygging gi fem til sju dollar spart i skader. Om dette også gjelder for Norge bør det være interessant for norske myndigheter, mener Mia Ebeltoft