Landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen forteller at utgangspunktet var at vegen skulle underordne seg landskapet, og ble enig med entreprenøren om løsningene. Foto: Henriette Erken Busterud/Statens vegvesen

Prosjektgruppa for den litt over tre mil lange nye E6 i Gudbrandsdalen hadde et klart mål: To år etter at vegen var åpnet, skulle turistene tro at den alltid har ligget der og kun var reasfaltert.

– Vi hadde en formingsveileder vi har vært tro mot på alle plan fra start til mål. Den hadde høy status og kunne ikke fravikes uten godkjenning.

Fantastisk miljø

Det forteller landskapsarkitekt Silje Myhre Amundsen i Statens vegvesen.

– Men det viktigste var alle fagfolkene som jobbet mot samme mål. Vi klarte å skape et fantastisk miljø internt, med stort engasjement og et brennende ønske om å skape et vellykket produkt. Spesielt på anleggsriggen, under utbyggingsperioden, var alle veldig samkjørte og dedikerte. Vi hadde det utrolig moro. Vi lærte mye, og alle jobbet sammen. Det tror jeg er oppskrifta på å lykkes!

Underordnet landskapet

Arkitektur er viktig når en skal rulle ut mil på mil med motorveg etappevis uten å vise at ulike entreprenører har vært på ferde.

– Helhet og arkitektur er viktig for resultatet. Det gir både god reiseopplevelse og bedre trafikksikkerhet uten at det nødvendigvis trenger koste mer, sier Amundsen.

Hun forteller at de har jobbet mye med å gi vegen en linjeføring som underordnet seg landskapet. De ville heller ikke ha prangende konstruksjoner, men elementer som føyer seg inn i helheten. Harpe bru i Sør-Fron som bare har 12 meter høye tårn er et eksempel på dette.

– Vegen går gjennom hjertet av Gudbrandsdalen. Det ville vi ikke ødelegge, understreker Amundsen.

Møter med anleggsfolk

– Vi formidlet hvordan vi ville ha det til alt fra byggeledere til gravemaskinkjørere, og hadde avsatt tid til grønne møter og dialog med entreprenører gjennom kontrakten. Der var tema alt fra luft og støy til massehåndtering og utforming av sideterreng. Etter hvert fikk folk det inn under huden. Noen gjorde til og med ting utover det en kunne forvente for å få det slik vi ønsket.

Tett på

Amundsen fulgte nøye med på arbeidet. Hun satt til og med fast på anleggsriggen på Ringebu, noe som ikke er vanlig landskapsarkitekter.

– Det er smart å være til stede der det skjer. Slik ble mitt fagområde likestilt med fag som veg og konstruksjon. Det er også praktisk hvis en må ta raske avgjørelser når uforutsette ting oppstår.

Spente på juryen

Prosjektfolkene var spente da juryen for Vakre vegers pris kom på besøk.

– Vakre vegers pris var et mål vi hadde jobbet mot lenge, og det er flott å ha noe å strekke seg etter. Jurybesøket føltes litt som muntlig eksamen.

– Nå er vi veldig stolte over å få denne prisen, og den gir stor motivasjon for å fortsette å bygge nye prosjekter i Statens vegvesen. Dette er en pris som mange personer har en aksje i, fra konsulenter og entreprenører til dyktige ansatte i Vegvesenet, sier prosjektleder Rune Smidesang.