Korona og bygg og anlegg:: En ekstremt krevende situasjon
- Vi ser at COVID-19 treffer det norske samfunnet både hardere og bredere enn først antatt, og det er en ekstremt krevende situasjon, forklarer Svein Wiig, Partner/ Statsautorisert revisor i KPMG i en kommentar til Anleggsmagasinet.
Han er leder av KPMGs bransjegruppe for bygg, anlegg og eiendom, samt er medlem av KPMGs internasjonale bransjenettverk for Real Estate & Construction.
Han har tidligere uttrykt bekymring over de elendige resultatmarginene i bransjen.
Store konsekvenser
De siste dagers hendelser begynner å få store konsekvenser for norsk næringsliv, og bygg og anlegg er intet unntak.
Det kommer nå daglig inn rapporter fra ulike aktører om alt fra stillstand i prosjekter til tilnærmet normal drift, så spennet er stort. På den positive siden kommer det nå signaler fra offentlige byggherrer i forhold til økt etterspørsel for å holde aktiviteten oppe.
Selskapene lite forberedt
- Jeg tenker at noe av det viktigste ledelsen nå kan gjøre er forsøke å heve blikket over daglige utfordringer, og over på å planlegge for ulike scenarier. Vi ser at norske selskaper i liten grad er forberedt på alt fra hvordan løse en vedvarende situasjon med hjemmekontor til det mer fundamentale som å sikre verdikjede og bunnlinje.
En scenarioplanlegging – med kartlegging av risikoer av strategiske responser på kort (0-2 måneder), medium (3-6 måneder) og lang sikt (6-12 måneder), avhengig av hvilke scenarier som inntreffer er derfor svært viktig.
En slik analyse vil hjelpe selskapet å kunne prioritere tiltak som må iverksettes for å sikre likviditet og mest mulig stabil drift.
Innser hvor sårbare vi er
- Avslutningsvis vil jeg si at det er klart at den situasjonen vi nå står opp i nå er helt ekstrem og at det vil normalisere seg etter en tid. Jeg tror imidlertid mange nå innser hvor sårbar bransjen er og at vi må være forberedt på at noe tilsvarende vil kunne skje igjen. Jeg tenker at særlig det at valg av samarbeidspartnere blir svært viktig i forhold til deres beredskapsevner og muligens vil påvirke hvordan vi vektlegger innkjøp i fremtiden, avslutter Wiig med.
Svein Wiigs viktige sjekkpunkter:
- Er eget selskaps evne til oppfølging vurdert? Eksempler her er opprettelse av beredskapsgrupper, sykdomsplanlegging og karantene, konsekvens av reiserestriksjoner, intern og ekstern kommunikasjon, fullmakter og rapporteringsstrukturer i tilfelle ansatte ikke klarer å ivareta sine funksjoner.
- Er det god dialog med kunder/byggherrer og er de varslet i de tilfeller det vil være aktuelt å be om fristforlengelse etter kontraktene med grunnlag i "force majeure"?
- Er det risiko i ordrereserven og nye anbud i forhold til utsettelser og kansellering av prosjekter.
- Er risikoen i verdikjeden og kontrakter med leverandører vurdert? Særlig forhold hos underentreprenører og leverandører mht evnene til å kunne levere som avtalt på tid (krav om "force majeure"), kvalitet og pris. Finnes alternative leverandører? Ved bruk av utenlandsk personell er det særskilte problemstillinger knyttet til innreise og karantene. Kartlegg implikasjoner av svekket krone for importerte varer og tjenester.
- Er likviditet og kontantstrøm gjennom i de ulike scenarioer vurdert? Vurder sikkerhet for betaling fra kunder, endrede betalingsplaner, konsekvenser og behov for permittering, tiltakspakker fra myndighetene og forholdet til leverandører, långivere og aksjonærer.