Rekkverk i stedet for dype fjellskjæringer er ett av tre tiltak som scorer høyt. Foto: Geir Hasle

Det hele er samlet i en egen rapport: «Klimatiltak ved bygging av ny veg». 45 ansatte i prosjektavdelingen i Statens vegvesen, Region øst, nedtegnet tiltakene i løpet av én arbeidsdag i oktober 2019 i regi av klimarådgivere i Statens vegvesen.

Tiltakene er i ettertid evaluert og klassifisert av rådgivningsselskapet Niras. De har gjort vurderinger etter potensial for klimakutt, økonomi og hvor gjennomførbare tiltakene er.

Tre scorer høyt

– Dette skal være første gang det er samlet vegbyggere fra flere vegprosjekt til å jobbe fram konkrete klimatiltak. Resultatet er flere praktiske råd for god vegbygging som er bra for klima og økonomi, samtidig som de er enkle å gjennomføre, sier områdedirektør Ingunn Foss i Statens vegvesen, Utbygging sørøst i en pressemelding.

Tre tiltak scorer spesielt høyt på alle barometrene hos Niras: Forsterke grunn med andre materialer enn kalksement, kutte transport ved å plassere masser i sideterrenget og rekkverk i stedet for dype fjellskjæringer.

Klimasement

Vegvesenet og andre byggherrer bruker hvert år store mengder kalksement for å stabilisere vannholdig leire. Kalksementen vispes inn i leiren som deretter herder og stabiliserer grunnen. Utfordringen er utslipp av store mengder klimagasser i produksjonen av kalksementen. Det er gjennomført tester av sement med 50 prosent mindre kalk med lovende resultat. Produktet gir lavere utslipp og er rimeligere å produsere.

– Viser videre testing at klimasementen er like solid som den tradisjonelle kalksementen er dette et vinn-vinn-produkt for både klima og økonomi, sier Foss

Bruke masse lokalt

Massetransport er en av klimaverstingene i vegprosjekter. Med god planlegging kan store deler av massen som ikke brukes i oppbygging av ny veg brukes i anlegget. Dette blir i stor grad gjort på anleggene til Vegvesenet.

I vegprosjekt med god massebalanse kan det være god økonomi å sette opp rekkverk langs en fjellskjæring i stedet for å sprenge seg lengre inn i fjellet. Det er likevel viktig å merke seg at trange skjæringer stiller strenge krav til sikring.

«Gammel vane»

Bruk av lokal grus i frostsikringslaget er bra for klima og økonomien i vegprosjekt, fordi det kutter massetransport. Samtidig er det strenge krav til kvaliteten på grusen.

Det er også gunstig for både klima og økonomi å bruke sprøytebetong sammen med PE-skum i frost og brannsikring av tunneler. I dag brukes i stor grad sprøytebetong i tunneler med lite trafikk og betongelementer i tunneler på større riks- og europaveger. Niras forklarer dette med «gammel vane».

Lite økonomisk

Rapporten trekker også fram tre andre tiltak som gir god klimaeffekt og er enkle å gjennomføre, men som ikke gir like god uttelling på økonomien:

• Knuse i linja. – Mobile knuseverk gir mindre transport, men er dyrere å drifte.

• Ulike typer veglys – Ledlys er dyrere innkjøp, men rimeligere i drift. Det gir klimagevinst.

• Bruk av motorvarmer kutter utslipp, men har liten økonomisk effekt.

Foss er også opptatt av å unngå vegbygging gjennom myrområder.

– Myr holder godt på CO2, og er vanskelig å reetablere, sier hun.