8

Bilder

Hans Olav Askjer er 2. generasjon Askjer, die hard kranbilsjåfør. Foto: Haakon Førde

Det er en stormfull, plaskvåt augustmorgen. Jeg har avtalt å treffe Hans Olav Askjer (27) på en bygdevei midt inne i Vestfold, landets mest finurlige lille hobbitfylke. Ja, for det ene øyeblikket cruiser jeg på nye E18, og hvor landskapet rundt ser ut som et slags Danmark bare med litt mer kvinnelige former.

Det neste øyeblikket er jeg på jakt etter en veistubb så liten at jeg verken finner den på googlemaps eller på navien i bilen min. Og etter bare to minutter utenfor hovedveien er jeg slukt av de smale, grønne og buktende Vestfold-kløftene. Det er som om Flåklypas Solan var på besøk hos Alice i Wonderland.

Men nok hallusinasjoner. Hans Olav har gitt meg manuelle anvisninger, og når jeg først er framme, er det ikke vanskelig å skjønne at jeg har funnet rett sted.

Den gedigne MAN-ekvipasjen pulserer nærmest der den står parkert. Den er pent rygget inn på en ekstra oppstillingsplass for hengere som firmaet disponerer i oppkjørselen til sjefen. Og på hengeren ruver det som viser seg å være et bortimot komplett nytt sauefjøs. Flatpakket som fra Ikea - bortsett fra at det er Optimera.

Ekvipasjen er i det hele tatt et sånt bil- og henger-sett du kanskje ikke helt klarer å sette i bås på to sekunder, men som likevel signaliserer at her er det mer å kikke på.

Ring Olav

Hele settet er bare fem måneder gammelt, men ser likevel både tidløst moderne ut. I lyskassen på taket står firmanavnet i pen 70-tallsdiskresjon med svart kursivskrift på gul bakgrunn. På begge sider er montert klassiske appelsinsaftblandere, men de er rammet inn av sinna LED-lys og lufthorn. Ring Olav står det også med store bokstaver – det har blitt et kjennemerke ute etter veiene i Vestfold.

Så har vi blondegardiner da. Og et aldeles nydelig sett Flåklypa-figurer i dashen. I tillegg skal det vise seg, et underfundig utvalg Flåklypa-sitater plassert rundt på bilen.

Det som mangler er derimot bilbetegnelse. Det står verken TGS, vekt- eller motorangivelse noe sted. I grillen finner vi imidlertid et saftig støttebein. Men Hans Olav har ikke tid til å prate akkurat nå.

- Regn eller snø er plagsomt, men storm og kuling er egentlig det eneste som kan stoppe oss, sier han og kaster en ekstra stropp over elementveggene. Etter øyemål må de rage rundt 4,50 meter over bakken, tenker jeg.

Men de er kjappe nå til dags ungdommen, for vips er han på vei ut av den trange plassen før jeg får rigget opp kamera.

Det er likevel et pent syn. De to tvangsstyrte hengerakslene har hele 55 grader utslag på det meste, og har styring fra både kingping og med fjernkontroll. Semien er nærmere 24 meter slik den står, men trakterer likevel T-kryss, rundkjøringer og gårdsinnkjørsler i et fascinerende samspill av aksler. Og når vi er vel inne på byggeplassen rygges det omtrent sideveis på plass!

Ja, det er såvisst en lavbygget henger, dette, med lastehøyde på 30 centimeter og markfrigang på ned til 6 centimeter. Men på den ujevne byggeplassen kommer det imidlertid godt med at hydraulikken kan tilby hele 50 centimeter heving.

Aldri i tvil

Monteringslaget står klart på sauefjøsets ferdigstøpte såle, ja selv sauene står og tripper og vil inn den kommende døråpningen, så Hans Olav hopper kjapt ut og begynner å rigge støttebein. Men med den avslappede flyten og det fornøyde gliset kan han umulig å vri seg unna at han trives med redskapen han har fått.

– Ja, jeg trives veldig med disse gårdsleveransene. Alltid så trivelige folk. Og så er det mer avslappet stemning enn på en vanlig byggeplass, bedyrer han. En hane galer som besatt i bakgrunnen.

Unge Askjer har aldri vært i tvil om at det var dette han skulle drive med. Lærlingetid og lastebillappen fikk han som 18-åring i militæret. Og siden han ble 19 har han kjørt for familiebedriften.

- Jeg liker best å kjøre kran og bil og fysisk arbeid. Er ikke noe særlig kontormenneske, sier han, og roter med betjeningen på magen. Den ene låveveggen etter den andre heises ut og manøvreres på plass.

- Vi har opptil 85-tonns kraner, men på de fleste bilene er det 50-tonnere. Det handler om pris og bruksområde. Denne her har 34 meters rekkevidde. Man kunne alltid ønsket seg mer, men det er et godt kompromiss.

- Det høres likevel ut som en bedriftsleder som snakker?

- Ja, på litt sikt kan det kanskje være aktuelt å overta etter far, eller drive sammen med ham. Jeg har imidlertid et par søstre også, men som ikke har vist så mye interesse. Ennå.

Det haster kanskje ikke heller. Det er Olav Askjer som har bygget opp selskapet Olav Askjer Kran og Transport AS til en omsetning på 20 millioner og bunnsolid økonomi. Og senior er i dag kun 57 år og har det fortsatt moro.

Siste sprell er oppkjøp av 50 prosent av TEB Trans AS i Holmestrand – med et mål om 100 prosent om fem år. - TEB kjører jern og søppel, så de to selskapene har ikke så mye felles, men pappa synes det er moro, smiler Hans Olav.

- Du har tro på fremtiden i denne sektoren av transportbransjen?

- Absolutt. For vår del er vi heldige som er tunet inn på byggevarer og takstoler og slikt. Det er klart det er en viss usikkerhet rundt nybygging i takt med konjunkturene, men vi er svært lite eksponert for utenlandske konkurrenter og kabotasje.

- Vi har heller ingen store aktører som egentlige konkurrenter. Den største utfordringen er hvis jevnbyrdige små og mellomstore bedrifter setter prisene for lavt. Vestfold er et lite fylke med forholdsvis mange kranbiler. Det er likevel godt samarbeid i bransjen.

- Har dere tenkt på å kjøpe opp lokale krankonkurrenter?

- Det er klart vi tenker slik, men vi har over tid kommet fram til at rundt 10 biler er det optimale. Da har vi i det store og hele jevnt og trutt med arbeid. Dette er jo også sesongpreget. Spesielt rolig er det på vinteren, men vi har aldri måtte permittere. Mange av gutta tar ut ferie om vinteren, og det er alltid en god del vedlikehold på hengerne vi kan gjøre da.

Askjer har for øvrig to faste ansatte som er på verkstedet 2 ganger i uka. Dermed får de gjort mye vedlikehold og bytter det meste av kran selv for å holde, som bidrar til å holde kostnadene nede.

- En viktig grunn til at vi har kjøpt påbygg og kran fra Hengsrød og henger fra Trailerpartner, i tillegg til å støtte lokale leverandører selvsagt, er kort vei til service og deler. For da er det kort vei når problemene oppstår. For det vil det gjøre!

Grunnsteinen

En grunnstein i driften hos Askjer har de siste 20 årene vært kjøring for Optimera Byggsystemer i Andebu. Og det var utviklingen der som førte til nyinvesteringene.

- Det er et prosjekt for Skanska og Optimera på et betongbygg der det skal kles inn store vegger. Vi opplever at det blir mer og mer slike betongbygg, som også er medvirkende til at vi valgte å investerte i materiell. Men det har vært et langt prosjekt. Det har vel tatt nesten to år å få settene i havn.

Og det er tunge saker Askjer bruker. Bilen veier 25 tonn alene, bil og henger veier samlet 35 tonn uten last. Bilen er altså tandem med Hydrodrive originalt, men bygget til tridem med boggiaksel med sving.

- Og jeg har hatt bruk for alt ja. Med sånn kjøring som vi har, på byggeplasser og hytteveier som ikke er bygget ennå, er dette nødvending. Alle bilene våre har Hydrodrive, kunne ikke tenkt meg å kjøre uten.

- Det er for øvrig første gang vi bruker HMF-kran, og det som er nytt for meg er mye elektronikk, ikke minst EVS (gyro).

- Hva innebærer det?

- Det sitter en sensor i bilen som måler utslaget. Selv om jeg for eksempel bare får satt støttebeina ut 30 centimeter, kan jeg ofte beholde full kapasitet på 60-tonnmeterkranen. Spesielt på trange byggeplasser er dette svært nyttig.

- Men til hengeren, hva er fordelen?

- Først og fremt høyden vi kan laste. Det er alltid høyden som er problemet. Har hatt opptil 5,2 metere høye elementer. Jeg har også kjørt 4,55 meter høye tanker til Trondheim.

- Disse settene åpner i det hele tatt en god del nye markeder og muligheter for oss. For eksempel kjører vi en god del båter, og dette gjør at vi kan kjøre større båter enn før.

Nettopp variasjonen er noe av det Hans Olav digger med kjøringen de har. De kjører mest lokalt, men samtidig skal jo både båter og elementer ofte langt avgårde.

Langturer

- Tipper det blir en langtur ca. annen hver uke, det være seg Stavanger eller Ålesund. Stort sett klarer vi også å få fleksibilitet nok på leveringen til at vi kan planlegge inn returlass til disse turene.

Hans Olav smiler bredere og bredere ut i samtalen. Fjøsveggene fyker opp en etter en, solen har brått jaget uværet unna og han manøvrer kranen med solbriller og en caps med Alpinstars logo.

- Motorsport også?

- Har masse kamerater jeg henger med som driver som driver motocross og bilcross og sånt. Selv holder jeg meg mest til veteranbil, en gammel boble.

- Og Flåklypa!?

- Må ha litt moro i hverdagen, humrer han og peker på manuellbommen med påskriften «De Manuelle Desperados».

- Favorittkarakter?

- Må være Reodor Felgen selv, det. Du vet, i kranyrket må man være løsningsorientert og fingernem, og jeg har svært gode kollegaer i firmaet å lære av. Det er den gjengen som får dette til å funke så bra.

Denne historien kunne du først lese i sin helhet i en tidligere utgave av TransportMagasinet. Du finner et godt tilbud på abonnement her.